Ytringsfrihet er den røde tråden i Selbekks nye bok, «Fryktens makt», som blir utgitt torsdag, nøyaktig ett år etter terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris.
- Søndag er det dessuten nøyaktig ti år siden vi trykket Muhammed-karikaturene i Magazinet. Tidspunktet for utgivelsen er ikke tilfeldig, sier Selbekk, som nå er redaktør i den kristne avisa Dagen. Han ble en kjent og omstridt mann i Norge og mange andre land da han i 2006 trykket Jyllands-Postens tegninger av profeten.
- Jeg var engasjert i disse spørsmålene fra før, men jeg lærte mye av det som skjedde, og jeg ble enda mer bevisst på ytringsfrihetens betydning. I denne boka går jeg inn i disse temaene i større bredde enn før, sier Selbekk.
Han er spesielt opptatt av at vi trenger en skarpere kritikk av islam i norsk offentlighet.
Holdninger i folkedypet
- Har vi ikke mye islamkritikk i norsk offentlighet allerede? Hege Storhaug er en av dem som kommer til orde?
- Jeg er positivt overrasket over at vi har fått en tydeligere islamkritikk i det siste. Og det er oppsiktsvekkende at Hege Storhaugs bok selger så godt. Det viser at noe har bygget seg opp i folkedypet. Det er bra at det blir luftet ut. Hvis holdninger i folkedypet blir undertrykket, kan det føre til økt oppslutning om høyreradikale miljøer. Sverige er et skrekkeksempel på det.
Selbekk mener likevel at dagens debatt om islam skraper i overflaten.
- Vi må tørre å gå inn i kjernen. Den muslimske terroren vi opplever, mangler ikke forbilder i Muhammeds eget liv. Vi må også tørre å snakke om hans forhold til kvinner, hans flerkoneri, hans ekteskap med ei ni år gammel jente, og at det står i Koranen at det er lov å pryle sin egen kone. Dette påvirker kvinnesynet i islam.
Les også: Redaktør Vebjørn Selbekk er dypt rystet over at en karikaturtegning nå har krevd liv i Skandinavia.
Kristendommens blodspor
- Mye av dette kan bli møtt med bibelsitater, for eksempel om at den Herren elsker, den tukter han?
- Ja. Det finnes et potensial for vold i alle religioner, og kristendommen har etterlatt seg blodspor. Men vi kristne har levd med den debatten i 250 år, og kristendommen har hatt godt av det. Islam er i en særstilling. Religionsstifteren var hærfører. Kritikk blir møtt med trusler.
- Hvor stor oppslutning tror du ekstrem islamisme har blant muslimer i Norge?
- Det er snakk om et lite mindretall, men jeg frykter at den er større enn det vi kan håpe på. Vi kan nok regne oppslutningen i prosent, og da er det allerede altfor mange. Trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste gir tydelig uttrykk for at det er en fare for islamsk terror også i Norge.
Stor respekt for muslimer
Samtidig skriver Vebjørn Selbekk i boka at han har den største respekt for muslimer.
- Vi må skille mellom det å kritiserte islam og å kritisere muslimene. For meg er dette skillet enkelt, sier han.
- Men mange putter alt som har med islam å gjøre i samme sekk?
- Nettopp derfor, blant annet for å motvirke rasisme, er det så viktig å skille. Selv har jeg venner som mener religionen jeg tror på, er noe tull. Men jeg tror ikke de har fordommer mot meg av den grunn. Og jeg er blitt godt kjent med mange norske muslimer. Jeg har nettopp vært på juleferie i Jordan og Tyrkia, to spennende land som jeg liker godt.
Ytringsfrihet koster
- Hvordan reagerer dine muslimske bekjente på kritikken din av islam?
- Den blir ikke alltid møtt med jubel. Men vi har mange gode representanter for islam i Norge; moderate, fine folk som er viktige i samfunnsdebatten. Det er viktig at muslimene selv tar til motmæle mot ekstrem islam, og flere av dem gjør det.
Selbekk har selv engasjert muslimske Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter som spaltist i Dagen, noe som har skapt protester blant leserne.
- Vi har mistet abonnenter og tapt pressestøtte. Tapet er nok på 150 000 kroner. Men av og til koster det å holde fast på prinsippet om ytringsfrihet.
Selbekk kritiserer i boka særlig Jonas Gahr Støre for at han ikke sto fast på ytringsfrihetsprinsippet da karikaturstriden var på sitt heftigste.
- I møtet med truslene som kom, behandlet han ytringsfriheten som en salderingspost, sier Selbekk.
