- Det blir stort! Det er tredje gang vi spiller på Pstereo, men første som headliner. Og Pstereo er på mange måter «vår» festival.

- Det var den første, store festivalen vi gikk på, mens vi studerte på jazzlinja her i byen, sier Highasakite-vokalist og komponist Ingrid Helene Håvik.

I likhet med Marte Eberson og Trond Bersu bor Håvik i dag i Oslo, mens Øystein Skar (som ikke var til stede under intervjuet) holder til i Bergen. Dermed er Kristoffer Lo den eneste i Highasakite som fortsatt har base i Trondheim. Gitaristen er også den som har spilt flest ganger på Pstereo.

- Faktisk nesten hvert eneste år, med ulike band. Og for meg er det ekstra deilig å spille på Pstereo, fordi jeg etterpå kan tusle hjem og legge meg i egen seng. Mye bedre enn hotell, fastslår Lo.

Krig og terror

Nylig ga Highasakite ut sin nye singel «Someone Who'll Get It», som vår anmelder ga terningkast 5.

Den er en forsmak på bandets tredje album «Camp Echo» som kommer i mai. Det nye albumet er allerede blitt omtalt som en slags «krig og terrorisme»-plate, ved at Ingrid Helene Håvik denne gangen har vendt blikket mer utover, mot den store verden.

- Plata reflekterer temaer som opptar meg, bekrefter Håvik. Utgangspunktet var intervjuer hun leste med krigsveteraner fra Irak og Afghanistan, som sammen med egne tanker rundt terrorisme og konflikter etter hvert ble til tekst og musikk.

- Men jeg har også funnet plass til kjærlighet på plata, presiserer låtskriveren med et smil.

Ifølge bandet har de på «Camp Echo» framfor alt blitt tydeligere i det de gjør, samtidig som de har tøyd strikken.

- Dermed er også avstanden mellom ytterpunktene blitt større, tilføyer Trond Bersu. Det mener han delvis kan forklares med bandets bakgrunn på jazzlinja.

- Trondheim er en liten by med et tett miljø hvor du naturlig beveger deg mellom ulike sjangere. Vi kommer fra jazz, har naturlig kontakt med pop og lærte å spille høyt på Blæst.

Morsomme år

«Camp Echo» kommer fire år etter albumdebuten «All That Floats Will Rain» og to år etter gjennombruddet med «Silent Treatment». I fjor sikret den bandet to Spellemannpriser, foruten konserter rundt om i verden, fra Taiwan og Australia til turné i USA. Dessuten solgte den til gull her hjemme og lå 94 uker på VG-lista, det siste ny rekord.

- Det har vært to utrolig begivenhetsrike og morsomme år. Vi har fått gjort og sett så mye jeg aldri hadde drømt om at vi noen gang skulle få oppleve, sammenfatter Marte Eberson.

Selv om Highasakite er etterspurt både hjemme og ute, har medlemmene også gjort mye på egen hånd. Ingrid Helene Håvik kom med soloplate i 2013, Kristoffer Lo ble Spellemann-nominert for 2015-plata med Trondheim Jazzorkester, samtidig som han kommer med ny soloplate i slutten av februar. Og for bare få uker siden ga Marte Eberson ut sin solodebut, «Mad Boy».

Sideprosjekter

Ifølge bandet er det ingen større problemer å kombinere aktivitetene i og utenfor bandet.

- Det var faktisk vanskeligere før Higasakite tok av. Nå er det lettere å prioritere, selv om det føles kjipt å avslutte samarbeid med gamle kompiser bare fordi tida ikke strekker til, sier Kristoffer Lo mens Marte Eberson forteller om den ene gangen hun ble skviset.

- Jeg spiller også sammen med faren min, Jon Eberson, i Eberson Funk Ensemble. Vi var booket til en festivaljobb på Hamar, da USA-turneen med Highasakite tok form. Det var utenkelig å droppe USA-turneen, men det føltes også utrolig kjipt å avlyse den ene jobben sammen med pappa, forteller Marte Eberson som endte med en Ole Brumm «ja takk til begge»-variant.

LES ANMELDELSEN: Står støtt alene

- Etter en konsert i USA fløy jeg fra New York til Gardermoen, opp til Hamar og spilte der, før jeg dro rett til Gardermoen og tilbake til Boston, hvor jeg joinet bandet på vei til neste konsert. Det føltes litt kult med et sånt jetset-liv, men det er nok bare morsomt hvis du slipper å oppleve det så ofte.