Nysnøen kommer!

Snøskred har gjennomgått et hamskifte, og kombinerer gitarrockhistorie med egenrådige innfall på oppsiktsvekkende bra vis.

Overbevisende: Snøskred (f.v. Martin Hvidsten Berger, Kyrre Laastad, Lars Ove Fossheim og Karl Klaseie) overbeviste på et fullpakket Moskus torsdag kveld.  Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Fra å være et band utpreget inspirert av britisk, støyende og sjøsyk shoegaze på debuten "Whiteout" fra 2012, er det et åpenbart et ganske annet Snøskred som vil møte oss på det kommende albumet "Empty House".

LES OGSÅ: Knallhard og bredbent fra Bokassa

Halvparten av bandet er skiftet ut siden den gang. Det musikalske synsfeltet er blitt bredere, tar inn flere inntrykk og resultatet er åpnere, varmere musikk. "Puzzle", den nydelige førstesingelen fra det kommende albumet, sendte tankene til Wilco anno "Summer Teeth" og låten "I'm Always In Love" – uten at det betyr at de er noe countryrock-band, akkurat. Grunnstemningen etableres et sted i gitar-indien fra 90-tallets USA, men stopper heller ikke der. Snøskred er blitt det litt tradisjonelle gitarbandet som likevel vil så mye mer, som utforsker formelen og historien uten å kaste den over bord.

LES OGSÅ: NTNU-pris til svartmetall-selskapet Terratur Possessions

En av de nye låtene starter med å låte litt som tidlig R. E. M, men glir lenger og lenger inn i spastisk Talking Heads-territorium jo lengre den lever. Musikken har behagelig gjenkjennelig klangbunn, men er samtidig innsprøytet med såpass mye friskt blod og egentenkning at det er veldig lett å bli begeistret for det de holder på med nå. Og selve svenneprøven, melodikvaliteten, består de med glans. Her er det også evne og vilje til å være noe mer og bredere enn et kultband.

LES OGSÅ: – Trondheim Calling blir ei helg du skal huske

På den knøttlille scenen stiller bandet i to rekker – nyervervelsene Martin Hvidsten Berger (bass) og Kyrre Laastad (trommer) bak, mens gitaristene og vokalistene Karl Klaseie og Lars Ove Fossheim må ut på gulvet. Dynamikken mellom de to rekkene er også påfallende, der rytmeseksjonen legger et tilbakeholdent men nøyaktig og elegant grunnlag for de mer skeive innfallene fra frontlinja.

Særlig gitarist Lars Ove Fossheim begynner virkelig å seile opp som en av de mest særegne og spennende i norsk rock, både gjennom sitt arbeid i Broen og her. Han har rollen som wildcard, og hans støyende, kantete og overrumplende innspill fra ytre venstre er oksygenet som holder liv i Snøskred-flammen – eller klunken med sprit i kaffen, om du vil. Det gjør "nye" Snøskred til et band som evner å kombinere kjærlighet til gitarrock-historien med ambisjoner om å ta den nye veier.

Den lille smakebiten på Moskus var oppsiktsvekkende lovende, og gjør det vanskelig å vente til "Empty House" er ute om to uker. Men du har sjansen til å se dem allerede i kveld, kl. 23.30 i Olavshallens Lille sal. Den bør du ikke la gå fra deg.

Anmeldt av VEGARD ENLID

På forsiden nå