Den drøyeste filmkomikeren

Etter å ha tøyd grensene for humor med Kasakhstan, Østerrike og Midtøsten, er det britisk arbeiderklasse som gir grotesk moro i Sacha Baron Cohens nye komedie.

Gjenforeningen: Mark Strong(t.v) spiller hemmelig superagent, som etter 28 år gjenforenes med sin bror, en fotballpøbel fra Grimsby, spilt av Sacha Baron Cohen i «Grimsby». 

Saken oppdateres.

Den britiske komikeren Sacha Baron Cohen vender blikket hjemover igjen med «Grimsby». Han slo gjennom med figuren Ali G, en beklemmende britisk rapartist, på starten av 2000-tallet. Hans beste film er fortsatt «Borat»(2006) som tv-reporter fra Kasakhstan på turne i USA.

Med sine figurer har Cohen gjort det til en spesialitet å dyrke drøy pinlighetshumor med særlig vekt på rå moro med sex og politisk ukorrekthet. Det preget også hans to siste filmer bygget rundt Cohen-figurer, «Brüno»(2008) som utagerende østerriksk homse, og «The Dictator»(2012) som diktator i Midtøsten i ly av den arabiske våren.

«Grimsby» deler navn med havnebyen i Nordøst-England og hovedpersonen Noddy Grimsby, spilt av Cohen. Han ser ut som en parodi på Oasis-vokalist Liam Gallagher. Filmen tråkker burlesk på den britiske laddism-kulturen Gallagher var ikon for. Tilsatt et syrlig blikk på det britiske klassesamfunnet, gjennom grotesk karikering av «working class scum», som de blekefete, dritingse fotballtilhengerne kaller seg selv.

Filmen starter som et slags action-melodrama, med Cohen som rølpete nibarnsfar på jakt etter lillebroren som ble «reddet» til fosterhjem for 28 år siden. Mark Strong spiller broren, nå superagent og dødsmaskin i Jason Bourne-klassen for MI6. I gjenforeningsglede tidlig i filmen ødelegger arbeiderklasse-slampen for agentbroren. Sammen havner de på flukt fra myndigheter og dødlige skurker.

Det er som vanlig mange som får gjennomgå i en film av Cohen, med om mulig større innslag av analhumor og kroppsvesker enn før. Det går ut over Harry Potter, Donald Trump, Fifa og Liam Gallagher. Etter premieren i England, har flere britiske medier beskyldt Cohen for å sparke mot britisk arbeiderklasse.

Det er mulig å se litt annerledes på det. I et britisk underholdningsliv hvor påfallende mange av de yngre, framtredende skuespillerne har bakgrunn fra privatskoler, kan de karikerte miljø- og typetegningene i «Grimsby» også sees som satirisk blikk på det britiske klassesamfunnet, som en slags hyllest til «working class scum».

Scenen hvor brødrene gjemmer seg i en elefantvagina, før elefantsex, er så langt ut og over-the-top, at den vil bli stående. Humoren er gjennomgående mer lavt enn høyt, med vitsing om aids og kjønnsliv som ikke tyder på at Cohen har modnet med åra.

Det er synd australske Rebel Wilson ikke får stort mer enn skrittet å spille på som Cohens kone. Etter tre filmer med Larry Charles som regissør samarbeider Cohen for første gang med den franske actionregissøren Louis Leterrier. Det gir god effekt i den fartsfylte starten, men funker ikke like godt når vitser og typer skal bære showet.

Komedie hvor Donald Trump smittes av aids av Harry Potter og Fifa omtales som verdens største forbryterorganisasjon, stikker seg ut i mengden. Noen av de råeste vitsene og beste scenene gjør «Grimsby» til ganske severdig komedie fra den drøyeste, om kanskje ikke beste filmkomikeren de siste 15 åra.

På forsiden nå