Det er blitt en del av Trondheim Jazzorkesters varemerke at man aldri helt vet hvor man har dem, bortsett fra at orkestrets varierende besetninger stadig søker nye utfordringer.
Det gjorde de også da de under Ultimafestivalen i Oslo i 2012 urframførte verket «In The End His Voice Will Be The Sound Of Paper», sammen med gitarist og komponist Kim Myhr og vokalist og komponist Jenny Hval. De to har samarbeidet om ny musikk og tekster med god plass til improvisasjon.
Når albumversjonen av verket nå foreligger, delt opp i åtte låter eller musikkstykker, går improvisasjonselementet som en rød tråd gjennom musikken fra begynnelse til slutt. Mange av kuttene starter som en vind som sakte blåser opp og slutter med at vinden løyer.
Underveis får musikerne god plass til å utfolde seg; alle de elleve som i denne sammenhengen utgjør jazzorkestret, får vise hva de er gode for på akustiske instrumenter. Ulike lyder flettes inn i hverandre og skaper et lydbilde med en rekke fine nyanser som man må lytte konsentrert for å få fullt utbytte av. Det er nok ikke tilfeldig at orkestret denne gangen består av flere musikere med solid erfaring fra improsisasjon og klanger som nærmer seg samtidsmusikk. Det er nok å nevne pianist Christian Wallumrød og bassist Michael Duch. Myhrs egne gitarer er likevel det dominerende instrumentet, ved siden av Jenny Hvals stemme. Den har et utforskende preg som passer godt i dette prosjektet.
Albumet byr på en rekke fascinerende øyeblikk der ulike klanger går opp i en høyere enhet. Den musikalske utforskingen av små nyanser som preger dette verket, er likevel en vanskelig balansegang. I mine ører får flere passasjer et nokså innadvendt preg der musikerne befinner seg i en egen verden.
Anmeldt av VEGARD ENLID
