Trondheimsselskapet Øra Fonogram har rukket å slippe 100 utgivelser siden oppstarten i 2003.

- Siden arrangementet ble opprettet, er det faktisk blitt 104, sier Jostein Ansnes. Han er daglig leder og produsent i Øra, og selv aktiv musiker. Den første utgivelsen var da også med et av Ansnes' egne prosjekter, visegruppa Famntak. Da, som nå, er kjernevirksomheten Øra Studio, og de fleste av utgivelsene spinner ut av studiovirksomheten.

Artistmønstring

I kveld feirer de som seg hør og bør seg selv, og på scenen på Dokkhuset står flere av artistene som har spilt inn musikken sin i Øra Studio og gitt den ut på Øra Fonogram: Kveldens rosin i pølsa er Frode Alnæs, som i disse dager gir ut «Kanestrøm», sitt aller første instrumentalalbum, på Øra. Selv om han er mest kjent for sin innsats i soulpopbandet Dance With a Stranger, er Alnæs også en høyt respektert jazzgitarist.

Henning Sommero og John Pål Inderberg står sammen på scenen som så mange ganger før, i tillegg spiller det unge jazzbandet Wako, Trygve Brøske og Marianne Meløy opptrer med Trondheimsolistene. Tidligere Too Far Gone-gitarist Ola Buan Øien serverer smakebiter fra sin ferske solodebut, duoen Kjemilie gjør også sin debut, mens Hulde Bulder ærer selskapets sterke barnemusikktradisjoner.

Musikk av musikanter

Jostein Ansnes forteller at det tok lang tid og flere utgivelser før de i det hele tatt innrømmet overfor seg selv at de drev plateselskap. Men etter hvert vokste det fram en identitet både i studio- og labelprofilen, farget av den musikalske virksomheten til Ansnes og Famntak-kollega Trygve Brøske.

-Vi kunne spille til dans én kveld, og i kirka den neste. Litt av den tankegangen tok vi med oss inn i selskapet også, vi kan gi ut alt fra sær samtidsmusikk og jazz til lettfattelige viser. Det viktigste for oss er identitet, og den kan du like gjerne finne hos et danseorkester, mener Ansnes. I den grad Øra Fonogram har en rød tråd i sine utgivelser, mener Ansnes det må være at musikken de gir ut er spilt.

-Vi driver klassisk studioproduksjon, med musikanter som spiller musikk sammen i samme rom. Vi er udugelig på programmering og sånt, ler han. I tillegg har Øra gjort det særlig skarpt med barnemusikk, flere av utgivelsene har resultert i Spellemannpriser.

-Det er blitt en del av identiteten vår, barnemusikk på alvor, laget av voksne, forklarer han.

Trøndersk Kirkelig Kulturverksted?

Selv om plateselskap ikke er noen lukrativ geskjeft i 2016, er det ikke slik at studiodriften subsidierer labelen.

- Ingen av dem kunne eksistert uten den andre. Studiodriften er det viktigste, samtidig har utgivelsene bidratt med penger her og der. Det at vi gir ut plater har også trukket mange flinke artister til oss. Så det er en vellykket vekselvirkning, mener Ansnes. sier Ansnes som peker på viktigheten av å være mer enn et studio. Gjennom å tenke nytt har de ambisjoner om å være en kulturarena.

-Åge Aleksandersen sa en gang at vi var i ferd med å bli en trøndersk versjon av Kirkelig Kulturverksted. Jeg fikk litt panikk med en gang, men ser i ettertid at det var fint sagt. Selv om det er stor forskjell på oss og dem, har de klart å skape en arena, og er noe mer enn bare et plateselskap eller studio.

Konkurranse fra gutterommet

I startfasen holdt Øra Studio til på Ilsvikøra, men sommeren 2010 flyttet de til Brattøra og et av de største innspillingsrommene i Norge.

-Det er en kjempeutfordring å drive studio i dag, når du har konkurranse fra en fyr som sitter på gutterommet på Sluppen. Det er mange flere alternativer nå enn for 25 år siden. Derfor er det viktig å tenke utenfor boksen, sier Ansnes. Blant annet har de hatt tette samarbeid med Kirkens bymisjon, Olavsfestdagene og Trondheim Calling. Framover tar de også sikte på å satse mer på underlabelen Triogram, som satser like mye mot utlandet med avtaler i Tyskland og England.

Øra#100 starter kl. 20 mandag kveld på Dokkhuset.

- Vi kan gi ut alt fra sær samtidsmusikk og jazz til lettfattelige viser. Det viktigste for oss er identitet, og den kan du like gjerne finne hos et danseorkester, mener daglig leder i jubilanten Øra Fonogram. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen