- Dette føles ganske mørkt. Det jeg ser via sosiale medier som Facebook og Twitter er at det er mindre reaksjoner og sjokk enn det vi opplevde etter terroren i Paris, sier den samfunnskritiske komikeren Dag Sørås.
- Det tyder på at folk begynner å bli innforstått med at dette, av en eller annen syk grunn, er i ferd med å bli den nye normalen. Sjokk og vantro over at slik skjer, er dessverre i ferd med å viskes mer og mer ut, fortsetter Sørås.
Vitser om bevæpnet politi
Sørås er ikke redd for å ta opp temaer som 22. juli, den islamske stat og psykiske lidelser i sine standupshow.
Sist fredag var Sørås på Nytt på Nytt der han blant annet uttalte seg om Breivik-rettsaken.
Etter terrorhandlingene i Brussel torsdag, har noe av tematikken i standupshowet hans, «Ekkokammer», brått fått ny aktualitet. Oslo politidistrikt har innført midlertidig bevæpning av alle politipatruljer i hovedstaden etter eksplosjonene i Brussel. Bevæpnet politi er noe Sørås har rettet noen kritiske vitser mot også tidligere.
- At politiet i Oslo innført bevæpning igjen gikk jo veldig fort. Det mest tragiske med dette er at det finnes folk som er så skamløse at de ikke lar det gå en halvtime før de bruker slike hendelser til fordel for sin egen agenda, enten agendaen er stengte grenser eller bevæpnet politi, sier Sørås.
Fredag 8. april besøker Sørås Olavshallen i Trondheim og dagen etter står Steinkjer for tur.
- Trondheim er et høydepunkt på hver turné, sier Sørås.
Det var tross alt her det hele startet, den spede begynnelsen på det som skulle bli narvikingens humor-karriere.
Den avgjørende debuten
«Jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv! sier Dag Sørås (24) og forteller at han skal snakke om Bush, kristendom og G-punktet til mannfolk, som ifølge han selv er «midt oppe i ræva».
Det er fredag 22. mars i 2002, og 24 år gamle Sørås skal ta steget ut på en scene for aller første gang. Stedet heter «Hans og Grete», og Adresseavisen er på plass for å lage reportasje om tre nervøse stand up-jomfruer.
14 år senere husker Sørås den avgjørende kvelden godt. Plakaten fra showet i 2002 har han tatt vare på.
- Det var første gang jeg skulle prøve meg, noe som innebar en potensiell fallgruve. Men det gikk veldig bra. Hadde det ikke gjort det, er jeg genuint usikker på om jeg hadde fortsatt med stand up, sier Sørås.
«Mannen provoserer»
Sørås mener han fant «sin stemme» raskt. Allerede som debutant hadde han et klart mål for øye. «Jeg synes komikerne i Norge er for lite provoserende, de er for høflige. Jeg vil bare fortelle den harde sannheten, men på en morsom måte», sa Sørås til Adresseavisens utsendte, Line Tiller, og journalisten kunne melde at: «Mannen provoserer. Jentene ved baren gisper og ser på hverandre i forferdelse og lyst».
- Jeg ville garantert ha rødmet og skammet meg dersom jeg skulle gjenfortalt mine første vitser. Jeg hadde garantert et horribelt materiale, sier Sørås.
- Føler du noen gang ubehag når du forteller drøye vitser?
- Det er bestandig ubehagelig å prøve ut nytt materiale fordi det er så ydmykende når det ikke går bra. Det er et onde man må igjennom. Det er flaut når folk tenker «hvordan kan denne fyren leve av humor?», sier Sørås.
Mørk humor
Sørås tar gjerne opp temaer som ikke nødvendigvis forbindes med humor. Han har alltid hatt mørk humor.
- Jeg prater om det jeg synes er interessant, og det er mørke ting som opptar meg. Det som har vært en utfordring for meg, er å få folk til å skjønne at selv om de ler av det jeg sier, betyr ikke det nødvendigvis at de er enige i det, sier Sørås.
Han er ikke redd for å legge ut om egne opplevelser eller personlige problemer fra scenen. Sørås har blant annet vært åpen om at han sliter med angst. Psykiske problemer er for mange forbundet med skam, og komikeren har fått mange tilbakemeldinger fra folk som har satt pris på hans særegne og humoristiske tilnærmingen til temaet.
- Jeg er komfortabel med å snakke om egne feilbarligheter, for meg er det naturlig. Det er kanskje en klisjé, men jeg har nådd en alder hvor det viktigste er at de som kjenner meg vet hvordan jeg er. Det er ikke viktig hva Randi på rad tre mener. Jeg har ingen behov for å framstå som noe annet enn det jeg er, og det er et høyst feilbarlig menneske, sier Sørås, som umiddelbart begynte å lete etter det komiske i situasjonen da han ble rammet av en ufin tarminflammasjon.
- Jeg blødde ut av ræva, men jeg begynte med en gang å tenke hvordan jeg kunne vri det til noe morsomt. Det er lys i tunnelen, selv med kjipe ting, sier Sørås.