- Jeg og en kollega snakket om hvor lykkelige vi er for at vi kom som flyktninger for 20 år siden, og ikke i dag. Folk hadde åpne armer og ønsket oss velkommen. Vi fikk bli, vi fikk visum og vi fikk gå på skolen. Det er en helt annen situasjon jeg opplevde, enn det mange opplever nå.
Edhem Jesenković flyktet fra Bosnia-Hercegovina til Sverige som 14-åring. Det har blitt til danseforestillingen «Republika», som vises på Verkstedhallen i kveld under dansefestivalen Multiplié.
Les også: Tøyer og bøyer begrepet dans
- En flyktning er en flyktning
Arbeidet med forestillingen begynte måneder før flyktningkrisen, men plutselig måtte han ta stilling til at det han jobbet med var veldig aktuelt.
- Hva skal jeg gjøre nå, tenkte jeg. Helt plutselig var det veldig politisk og veldig aktuelt. Hva ville jeg komme med? Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville være for politisk, men fortelle hvordan det er å være flyktning.
«Republika» handler ikke spesifikt om hans historie, men ønsker å formidle følelsen av å være på flukt og å komme til et nytt land.
- Jeg vil fortelle min historie, om meg selv, men også om min far, om en liten gutt fra Syria, og om hvem som helst som befinner seg i en slik situasjon. Om du kommer fra Bosnia til Sverige, eller fra Syria til USA, så er en flyktning en flyktning. Du forlater ditt hjemland, du forsøker å lære å kjenne en ny kultur, og du forsøker å fjerne all bitterheten du bærer med deg over situasjonen i ditt eget land. Du forsøker å forsette livet, og få kontakt med nye mennesker.
Så Fame i smug
Med en språkprofessor til mor og en profesjonell fotballspiller som far, var det ikke forutbestemt at han skulle bli danser. Han kom ikke fra en kunstnerfamilie, og hadde ikke noen interesse for dans egentlig. Først da han var 16 begynte han å danse, ved det han kaller en tilfeldighet.
- Det gikk ikke så bra på skolen. Jeg var litt tøff og høy på pæra. I Sarajevo hadde jeg gått på en musikkskole, så jeg tenkte at jeg burde begynne å spille her også, så kanskje det ville gå litt bedre med andre fag også. Mine lærere var enige, og sendte meg på et ettårig program for problematiske barn.
Der skulle elevene sette opp en forestilling med musikk, dans, sang og teater, som de skulle turnere rundt i Sverige med.
- Jeg kom inn der og tenkte at jeg skulle spille litt gitar og være kul, men så var jeg tvunget til å spille teater og danse også. Vi hadde jazzdans med en amerikansk danselærer. Jeg tenkte «nei, herregud, dette går ikke».
Jesenković ble derfor sittende og se på. Etter hvert begynte han å synes det var kult.
- Jeg gikk hjem og så Fame i smug, sier han og ler.
- Deretter prøvde jeg å danse litt hjemme, og så gikk det ganske bra. Jeg begynte å ta noen dansetimer, og etter hvert vendte jeg helt. Alt jeg ville var å danse.
Etter et år med trening, kom han inn både på Balettakademien i Stockholm og den Kungliga Svenska balettskolan.
- Det var skjebnen på en måte, sier han.
Les også: Elevene ved katedralskolen har fått en avtale andre danseelever kan misunne dem
- Du trenger ikke å forstå dans
«Republika» hadde premiere i København i februar. Dette er første gang Jesenković er utenfor Danmark med danseforestillingen. Daglig leder ved Dansit og arrangør av Multiplié Dansefestival, Arnhild Staal Pettersen, forteller at Jesenkovićs forestilling ble valgt på grunn av temaet.
- Tematikken for Multiplié i år er endring. Politisk, kulturelt, kroppslig og kunstnerisk. Vi har fulgt med på Edhem fordi han er en spennende og interessant kunster. «Republika» falt rett inn i festivalens tematikk og utgangspunkt, i tillegg til at den er svært aktuell. Denne forestillingen måtte vi bare ha med i årets festival, sier Pettersen.
Med Multiplié Dansefestival ønsker Dansit å formidle at dans er for alle, og at du ikke trenger å være dansefrelst for å sette pris på en danseforestilling. Det er Jesenković enig i.
- Du trenger ikke å forstå dans. Du skal oppleve det.
