- Kultur- og musikklivet var viktige elementer for hvordan vår moderne tid ble dannet og hvordan det samfunnet vi har i Trondheim i dag fikk sine røtter, forteller Skagen. Onsdag åpnet utstillingen «I grevinnens tid, musikk og mennesker i Trondhjem 1740-1815» der de har konstruert rom som hver på sin måte forteller om forskjellige mennesker og forskjellige miljøer. Hvert rom viser interiør, musikkinstrumenter og navngitte, historiske personer i Trondheim fra den tiden. Flere av instrumentene som tidligere sto i hovedbygningen på Ringve er nå plassert i en musikkhistorisk sammenheng i disse rommene.

Møtesteder mellom musikk og mennesker

- Det skjedde veldig mye i Trondheim fra 1760-tallet, både i kunstlivet, og i det politiske og det intellektuelle livet i Trondheim. Vi fikk en åndelig og kulturell oppblomstring av de sjeldne, med blant annet etablering av Det kongelige norske videnskabers selskab og Adresseavisen.

Alle disse tingene henger tett sammen, for da man møttes til hygge, dans og musikk, møttes man også til diskusjoner og utvekslinger, noe som var med på å legge et grunnlag for hendelsene rundt 1814, sier Skagen.

Livlig periode full av festligheter

Det var en livlig periode med mange sterke og innflytelsesrike personer samlet i byen, noe som bidro til opprettelse av diverse selskaper som for eksempel musikalske selskap og dramatiske selskap. Dette var en viktig forutsetning for borgerlig identitetsdannelse, at de ikke lenger bare var underlagt kongen, men ønsket å ha et ord med i laget. Og det er snakk om selskapsliv i dobbelt forstand, både i form av bevegelser og festligheter, ifølge konservatoren.

- Lenge har vi vel sett med litt overbærende munterhet på dette selskapslivet, og ikke sett hvilken politisk og kulturell betydning det hadde for utveksling av internasjonale strømminger, blant annet.

Østers og champagne

- Hvordan var et typisk selskap på den tiden?

- I det aller øverste sosiale sjiktet kunne det være ganske storslagent. Man jobbet i flere uker med å planlegge dekorasjoner. Og det var mye lys, symboler, bilder og monogrammer. Det var gjerne kanefart med musikk og man ble bevertet med det beste av mat og drikke. Champagne og fransk mat som østers og vaktler var det mye av, og mange retter, sier Skagen.

Det var en overskuddsperiode med stor rikdom som la grunnlaget for borgerskapet med et tusentalls kjøpmenn og embetsmenn. Lystgårdskulturen blomstret med store hagefester og musikken ble en del av den allmenne dannelsen.

- Tilreisende som møtte det etablerte borgerskapet på begynnelsen av 1800-tallet beskriver det som at det var nok mat og god mat, men ikke vill overdådighet. Og interiøret blir beskrevet som moderne moteriktig og oppdatert, og på linje med kontinentet, men alltid med en viss nøkternhet, sier Skagen.

Lystgårdsfest

I forbindelse med utstillingsåpningen arrangeres det lystgårdsfest på Ringve med utendørs opera og konsert, i god, gammel lystgårdstradisjon.

- Det blir utendørsopera på tunet også i år. I fjor satte vi opp «Barbereren i Sevilla» og i år blir det «Figaros bryllup». I tillegg blir det konsert med Wolfgang Plagge og Annar Follesø torsdag kveld. Det er viktig å vise at det skjer ting også i år, at folk ikke tror vi ligger brakk på grunn av brannen i hovedbygningen i fjor, sier Henriette Kolset som er produsent for «Lystgårdsfest». Hovedbygningen er under restaurering og åpner igjen til sesongstart i 2017.

«Lystgårdsfest» varer fra onsdag 15. juni til søndag 19. juni.

Utstillingen «I grevinnens tid» vil bli stående til neste sommer.

- Musikk var en viktig del av møtevirksomheten for mennesker på 1700-tallet, i følge Annabella Skagen, konservator Ringve. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen
Det var en livlig festkultur for 250 år siden med en rekke lystgårdsfester rundt hele Trondheim. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen
Ringve museums nye utstilling gir innblikk i dannelsen av borgerskapet i Trondheim fra 1750-1815. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen