De store vendepunktene, fødsel og død, er temaet for Per Fugellis foredrag under Olsokdagene på Stiklestad i år. Han er rammet av kreft, vet ikke hvor lenge han har igjen å leve, og har lenge vært opptatt av hvordan tanken på døden påvirker menneskene.

- Før jeg ble syk var oppfatningen min at det ikke er noe etterpå. Nå har jeg kommet dit at jeg ikke kan vite. Det har vært flott å komme unna denne tåpelige skråsikkerheten, sier Fugelli til Trønder-Avisa lørdag.

SE VIDEO: Fugelli sier han er forelsket i unge mennesker. Han har laget åtte videoer for å dele sin livsfilosofi med dem. I den første  av åtte videoer sier han at du aldri blir en engel på jorden og at du bør gi mer faen.

- Oppkonstruert gudsbilde

I intervjuet funderer han rundt egen tvil og tro, og Guds eksistens:

- Jeg tror det er mange i dette gudløse landet som ikke får til å tro på en Gud med hjernen, men kjenner i knoklene at det er sant. Kanskje er det slemt å si det. Men for meg har kirken og deres prester vært en barriere og en hindring for å finne Gud. Hvis ikke de hadde vært der med sitt oppkonstruerte gudsbilde og alle sine reglementer og formynderi, tror jeg sannelig det ville vært mye greiere å finne Gud, sier Fugelli til Trønder-Avisa. Fugelli kommer til Borggården på Stiklestad under Olsokdagene torsdag 28. juli.

Den siste dansen

I februar var Fugelli i Trondheim og samtalte med Klaus Sonstad foran 1200 mennesker i Olavshallen. Adresseavisen var til stede på arrangementet.

- Før jul fikk jeg beskjed om at kreften har spredt seg på en slik måte at det ikke er mulig å operere. Jeg skjønte at nå var siste akt kommet. Da bestemte vi oss for at det er slutt med medisineringen. Jeg vil være hovedmann i eget liv og gjøre den siste dansen så brukbar som mulig. Å være kreftsyk er et blandet regnskap, men det er plusser der også. Det går an leve bra med kreften! I Norge er vi nå 5,3 millioner mennesker. 1,7 millioner av oss er syke – men vi gråter jo ikke hele tiden for det. Vi må få døden ut av de mørke rommene. Vi går inn i livet med kun én sikkerhet, og det er at vi en gang skal dø. Det må vi lære oss å leve med, fastslo Fugelli da.