Kulturminister Linda Hofstad Helleland møtte forfatter Alf van der Hagen til samtale i Vår Frue Kirke lørdag ettermiddag. Det er det tredje året Olavsfestdagene arrangerer «Min Tro»-samtalen. I år fikk de fremmøtte høre at Hofstad Helleland før kirkevalget skrev under på oppropet til Åpen Folkekirke om at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken.

- Den guden jeg tror på møter mennesket akkurat slik det er. Jeg har følt på at kirken ikke har vært raus nok, særlig fordi jeg har mange homofile venner. Jeg ble veldig glad for vedtaket på kirkemøtet.

Van der Hagen spurte også om Sylvi Listhaugs uttalelse om kirken som «gjennomsyret sosialistisk». Uttalelsen kom etter at Den norske kirke engasjerte seg i asyldebatten.

- Det er ikke bare Sylvi Listhaug, men mange som mener det er for trangt i Den norske kirke, enten de kommer er fra høyre- eller venstresiden. Nestekjærligheten er hele fundamentet for kirken og det skal stå støtt, svarte Hofstad Helleland.

Ble sterkt troende som tiåring

Kulturministeren fortalte publikum at troen hennes ble sterkere da lillesøsteren kom til verden tre måneder for tidlig. Dramatiske måneder fulgte på intensivavdelingen i Trondheim.

- Da jeg var ti år skjedde det et vendepunkt i livet mitt. Det var en tøff tid for familien, en livskrise på mange måter. Foreldrene mine var i ferd med å miste et barn, og jeg husker mamma sa at det eneste vi kunne gjøre var å be enda mer.

Lillesøsteren overlevde, og ble døpt hjemme i Klæbu kirke.

- Men jeg spør meg om jeg hadde hatt en like sterk tro, hadde det ikke vært for den dramatiske hendelsen.

Avgjørende samtaler i Nidarosdomen

Da kulturministeren kom i konfirmasjonsalder meldte tvilen seg, fortalte hun van der Hagen og de fremmøtte på trebenkene.

- Jeg begynte å tvile på om jeg trodde nok, og om jeg var en god nok troende.

Hofstad Helleland hadde mange samaler med den lyttende presten i Klæbu kirke underveis i konfirmasjonslæren.

- Jeg ble til slutt konfirmert. Og julen etter ba presten meg om å lese opp juleevangeliet i kirken på julaften, og det var det ingen andre enn presten som hadde gjort før.

Da kulturministeren ble eldre, meldte spørsmålet om verdens ondskap seg.

- I Nidarosdomen har jeg hatt noen samtaler med Gud som har vært avgjørende i mitt liv. Det er greit å være sint og frustrert, og Gud ønsker at vi skal være sånn vi er.

- Men hvem er Gud, spurte van der Hagen.

- Klarer du å sette ord på det? Min tro er en gave som er gitt meg, , og den gaven har jeg tatt imot fordi Gud gir meg styrke og kjærlighet. Troen min bidrar til at jeg har det godt med meg selv, og opprettholder viktige verdier for familien min og jeg, som nestekjærlighet og menneskeverd.

Muslimenes Gud den samme

Første januar 2017 skiller kirke og stat lag for godt, og Hofstad Helleland er dermed historiens siste tros- og livssynsminister.

- Hvordan vil du bli husket?

- Jeg vil bli husket som den som har klart å skape en samtale mellom de ulike trossamfunnene. Kirken skal stå sterkt gjennom folkekirken og bevare de samme verdiene den har bevart gjennom tusen år. Så skal vi inn i tusen nye år der alle livvsyn er likeverdige og jeg håper vi klarer å skape et samfunn der vi respekterer hverandre.

Da van der Hagen spurte om hans egen Gud også var Hofstad Hellelands Gud, svarte hun ja. Deretter spurte han om også muslimenes Gud var hennes Gud.

- Ja, jeg tror det også, konkluderte Hofstad Helleland.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Statskirken avvikles: Norges-historiens siste tros- og livssynsminister ønsker å huskes som den som skapte dialog mellom trossamfunnene. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen