Hun skal lede arbeidet mot nasjonaljubileet i 2030

Borghild Lundeby er nytilsatt prosjektleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter for arbeidet mot nasjonaljubileet 2030.

Bygges opp: Borghild Lundeby er glad for å få sjansen til å lede jubileumsprosjektet opp mot 2030. Hun forteller at det ikke bare skal være jubileum for akkurat det året, men et løp som bygges opp frem mot 2030. 

Saken oppdateres.

Lundeby er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi, og har dermed god erfaring med strukturell prosjektledelse.

- Jeg har bestanding vært opptatt av kultur og utvikling, og har jobbet som entreprenør i kulturbransjen nesten hele mitt yrkesaktive liv. Jeg er veldig glad for å ha fått en sånn rolle, og synes at det er en av de mest spennende jobbene man kan få i Norge i dag, sier hun.

LES OGSÅ: I dag er Olav den Helliges dødsdag

Har jobbet lenge mot jubileet

Nasjonaljubileet i 2030 har bakgrunn i slaget på Stiklestad hvor kong Olav Haraldsson falt 29. juli 1030, og skal markere at det er tusen år siden hendelsen.

- Jubileet i 2030 er ikke bare et jubileum akkurat det året, det er et løp som trappes opp mot 2030.

Tiden fremover skal blant annet brukes til å øke kunnskaps og refleksjonsnivå i befolkningen, og at nye generasjoner lærer om historien. Hun håper at de i løpet av denne tiden har klart å skape noe av varig verdi.

Planleggingen har foregått en god stund, blant annet med en forstudie som ble gjennomført i 2011–2012.

- 2030 har vært et strategisk siktepunkt for Stiklestad ganske lenge, forteller prosjektlederen.

- Hvordan engasjerer man de yngre frem mot jubileet?

- En mulighet kan være å lage en produksjon for den kulturelle skolesekken som går nasjonalt. Det kan være enav flere måter å involvere de unge, slik at de engasjerer seg for historien.

LES OGSÅ: 4000 så premieren på Stiklestad-spelet

En viktig dato

Hun omtaler 29. juli 2030 som en av de viktigste datoene i norsk historie.

- Det markerer et vendepunkt i overgangen fra høvdingmakt til kongemakt, overgang fra det norrøne til det kristne, fra den ættebaserte rettsforståelsen til konsekvensene av at kristenretten kom inn i det norske lovgrunnlaget, og tilknytningen til det europeiske kulturfellesskapet. Olavs-arven er et av de viktigste symbolene for de sentrale norske institusjonene, og samfunnet som helhet, forteller hun.

Hun forteller at det er viktig å formidle kunnskap om hva historien betyr og har betydd for det norske samfunnet.

- Historie er en god inngang til refleksjon og kunnskap som kanskje ikke alle tenker over i stor nok grad. Ved å møte historien kan man reflektere over eget ståsted, holdninger og kulturarv i møte med ny tid.

LES OGSÅ: - Stiklestad har et stort potensial

Et jubileum for hele landet

Hun er positiv til kulturminister Linda Hofstad Hellelands visjon om å bruke olavsarven som et grunnlag for samfunnsdialog.

- Det er viktig at dette følges opp med kunnskap, og vi jobber med å få opp et flerfaglig forskningsprogram som kan levere ny kunnskap til en slik dialogprosess som må være brei. Samspillet mellom vår egenart, felles fundament og mulighetene som finnes i et moderne mangfoldig Norge er en viktig diskusjon. Det er et stort poeng at jubileet både blir inkluderende og samtidsrelevant.

Hun sier at aksen Stiklestad-Nidaros blir viktige samarbeidsaktører i Trøndelag frem mot jubileet, men poengterer også at det ikke bare er et jubileum for Trøndelag, men for hele landet.

- Medvirkning både fra stat, kirke og monarki er veldig viktig, sier hun.

På forsiden nå