Når bassist Mattis Kleppen gir ut sin andre plate med Resjemheia, er det ikke hvem som helst han har med seg:
Kristoffer Lo (Highasakite) på gitar og tuba, Kenneth Kapstad (Spidergawd og eks-Motorpsycho) på trommer og fire ganger vinner av Landskappleiken Otta Kåsa på hardingfele.
- Å bruke musikere fra så aktive band er kanskje ikke noe sjakktrekk med tanke på turné. Highasakite er på vei ut i den ytre stratosfæren, og Kenneth er også travel, men har litt mer fritid etter at han sluttet i Motorpsycho. Kvartetten er blitt særdeles vellykket, fastslår Mattis Kleppen.
Bassisten kommer opprinnelig fra Bø i Telemark, men har vært sentral i Trondheims jazz- og bluesmiljø siden 90-tallet. Han har en utøvende doktorgrad fra Jazzlinja på NTNU, og jobber i tillegg som førsteamanuensis ved Nord universitet i Levanger.
Kleppen er kjent fra band som Cucumber Slumber, Bengalo og African Pepperbirds, men har også spilt verden rundt med tradisjonelle musikere fra Palestina, Sør-Afrika, Senegal, Mali og Pakistan.
- Å synge én palestinsk vuggesang kan røre folk mer enn en historietime
Lite spektakulær veg
Siden 2010 har han søkt tilbake til slåttemusikken fra sin egen hjembygd, i møte med bluesmusikken fra Vest-Afrika og USA. «Resjemheia» kom ut i 2013, da med Kapstad og Highasakite-vokalist Ingrid Helene Håvik.
LES ANMELDELSEN: Bassgitarisme
Nå er oppfølgeren «El Bokko» her.
- Resjemheia er egentlig en ufattelig lite spektakulær vegstrekning mellom Bø og Notodden, og var alltid fartsruta da jeg vokste opp. Skulle man ut på konsert, eller oppleve noe som helst, måtte man over Resjemheia. Det var en idé som dukket opp, og en metafor som passer godt til musikken, sier Kleppen.
Som på forrige utgivelse er musikken en blanding av slåttespell og bluesmusikken på Notodden, som Kleppen mener var mest kreativ på 1980-tallet.
- Det er mitt blikk på den blandingen der, med en del tradisjonelle slåtter, men også låter jeg har skrevet selv. Albumtittelen er en omskriving av spelemann Øystein Bokkos slått «Bokkoen», sier han.
Magisk albumcover
Musikken var i utgangspunktet et bestillingsverk til fjorårets Telemarkfestival, og ble også fremført på Transformfestivalen i Trondheim i fjor.
Siden har kvartetten vært i Per Bortens Sørgården studio på Ler der de spilte inn hele albumet live.
- Det er et fantastisk studio. Lyden er differensiert og definert, samtidig som det er rått. Vi er ordentlig fornøyd med resultatet, sier Kleppen.
Albumet gis ut på vinyl på Crispin Glover Records og har et albumomslag som allerede har vekket oppsikt: Drar man albumet ut av plastomslaget får man en animasjonseffekt, med slanger som ser ut til å røre på seg.
- Det er Per Spjøtvold som har laget coveret; han er en magiker. Han hørte musikken, og kom opp med dette – ganske dystopiske greier. Det var Torgeir Lund som ønsket en animasjonseffekt. Crispin Glover går gjerne en ekstra mil for coveret, alltid, sier Kleppen.
Det er ikke god business å gi ut ekstravagante vinylplater, men det kan være god kunst
Mellom alle stoler
Ettersom musikerne i kvartetten er såpass travle blir det ingen turné denne gangen. Det blir én konsert i Oslo 22. september, der Kjetil Møster stepper inn for Kristoffer Lo. Og så kommer Kleppen til å spille flere solokonserter, og duokonserter med Ottar Kåsa.
- Musikken kan skaleres opp og ned, men det er visse parametere du ikke kan fjerne, da er magien borte. Sånn sett er jeg ganske tradisjonell. Jeg synes hardingfele er et underbrukt instrument, her ville jeg at den skulle blomstre.
Tilbakemeldingene har vært «sjokkerende bra», ifølge Kleppen, med femmere og seksere i Telemark-avisene.
- Musikken blir veldig godt tatt imot i folkemusikk-kretser, og spesielt i Telemark virker det som om de tar koblingen lett. Der ligger slåttespillet i bevisstheten til folk, og de skjønner det intuitivt. Det er litt stas, sier Kleppen.
- En blogger i Bodø skrev at platen er soundtracket er til alt det som ramler mellom alle stoler; det er ikke prog, ikke blues, ikke jazz, ikke folkemusikk. Det kan jeg kanskje være enig i.