- Kong Haakon var den som tydeligst sa nei til Hitler

Statsminister Johan Nygaardsvolds regjering kommer ikke heldig ut i storfilmen «Kongens nei». - Men det gjorde de ikke i virkeligheten heller.

Sa nei til Hitler: Den norske filmen «Kongens nei» har premiere fredag og handler om de tre dramatiske døgnene i april 1940. Kong Haakon VII spilles av danske Jesper Christensen.  Foto: Filmweb

Saken oppdateres.

Det sier Anette Homlong Storeide, førsteamanuensis i europastudier ved institutt for historiske studier på NTNU.

- I filmen framstilles Nygaardsvold-regjeringen som vaklende og temmelig hjelpeløse, men de ble etter krigen også kritisert for nettopp å bli tatt på senga av tyskerne. Samtidig må man huske på at det var en usikker og kompleks situasjon regjeringen skulle håndtere, og det er lett å være etterpåklok, sier Homlong Storeide etter å ha sett «Kongens nei» sammen med Adresseavisen.


Fiksjonsfilmen, som er regissert av Erik Poppe, har premiere fredag og handler om de tre dramatiske døgnene i april 1940, hvor kongefamilien tvinges på flukt med tyske fly og soldater i hælene. Etter tre døgns desperat flukt, fatter kong Haakon sin endelige beslutning. Han nekter å kapitulere selv om dette kan koste både familien og uskyldige nordmenn livet. Kongen sier altså nei til Hitler.

Rakrygget og kompromissløs

Historiker Anette Homlong Storeide mener krigsdramaet er etterrettelig og tett opp til slik virkeligheten var i disse aprildagene.

- Filmskaperne har ikke gjort noen grunnleggende feil, slik jeg ser det. I filmen framstilles kong Haakon som en rakrygget og kompromissløs monark, men det var nettopp det han var i virkeligheten. Mens regjeringen var villig til å forhandle med nazistene, var kongen den eneste som sa tydelig nei til Hitler. Hans nei er den første virkelige motstandshandlingen i Norge og det er med rette at hans mot blir framhevet.

Likevel er hun litt skeptisk til at kronprins Olav framstilles som såpass aktiv og dominerende i filmen.

- Men en slik film skal skape dramatikk og underholdning, og det er naturlig at det skapes en spenning og motsetning mellom kongen og kronprinsen.

Les om debatten om faktafeil i historiske filmer her.

- Argument for monarkiet

Homlong Storeide mener filmen kan tolkes som et argument for monarkiet.

- Filmen er nasjonsbyggende, den tegner et bilde av monarkiet som en stabil faktor i en ustabil tid der selv politikerne vakler. Den trekker også linjer fram til dagens konge, Harald. Yngre publikummere vil nok forstå bedre hvorfor det norske monarkiet står så sterkt hos den eldre generasjonen.

«Kongens nei» har jevnt over fått svært gode anmeldelser i landets aviser, og anmelderne trekker fram skildringen av statsminister Johan Nygaardsvold – trønderen som også var ordfører i Malvik – som en svett, ynkelig og feig type som nærmest godtar Quisling som statsminister. Adresseavisens anmelder skriver at statsministeren blir framstilt som skurken i fortellingen. I tiden etter frigjøringen ble Nygaardsvold og hans regjering utsatt for sterk kritikk for sin manglende forsvarsberedskap og håndteringen av invasjonen i 1940.

«Drømmefilm for høyreradikale»

Rolf Johan Bye, oldebarnet til Johan Nygaardsvold, ønsker ikke å se eller diskutere filmen. Men i en e-post til Adresseavisen skriver han at det – ut fra anmeldelsene han har lest – kan virke som om filmskaperne har behov for å ty til arketypiske karakterer.

- Mest trist er det at Poppe sannsynligvis har laget «drømmefilmen» for alle de reaksjonære høyreradikale «nettrollene» der ute som hater Det norske Arbeiderparti (DNA), skriver Bye som understreker at han ikke er historiker.

Filmen er basert på Alf R. Jacobsens bok «Kongens nei», og oldebarnet er skeptisk til Jacobsens krigsfortellinger.

- Han er etter mitt syn en tendensiøs forfatter med klare antipatier til DNA, men filmen er neppe mer kontroversiell enn brorparten av framstillingene siden 1940, sier Bye.

- Beste statsminister

Vidar Eng, historiker og forfatter av en biografi om Terje Wold, som var justisminister under krigen, mener Nygaardsvold blir overdrevent kritisert skal han tro filmanmeldelsene.

- Nygaardsvold var nok ingen stor krigsleder, men er etter mitt syn landets beste statsminister noensinne. Han ledet landet ut av økonomisk depresjon og politisk splittelse på 1930-tallet, og var en dyktig og diplomatisk eksilstatsminister i London under krigen. Han nølte ikke med å avvise det tyske ultimatum natt til 9. april, hevder Eng som foreløpig ikke har sett filmen.

Han innser at filmskaperne står fritt til å dikte.

- Men det er synd hvis publikum tror filmen avspeiler den historiske virkeligheten.

Les Adresseavisens anmeldelse av «Kongens Nei»

Statsminister Johan Nygaardsvolds regjering kommer ikke heldig ut i storfilmen «Kongens nei». 
        
            (Foto: NTB SCANPIX)

Statsminister Johan Nygaardsvolds regjering kommer ikke heldig ut i storfilmen «Kongens nei».  Foto: NTB SCANPIX

- «Dømmefilm for høyreradikale: Rolf Johan Bye, oldebarnet til Johan Nygaardsvold (Ap) som var statsminister under krigen, mener «Kongens nei» fort kan bli «drømmefilmen for alle de reaksjonære, høyreradikale nettrollene der ute som hater Det norske arbeiderparti». 
        
            (Foto: Filmweb)

- «Dømmefilm for høyreradikale: Rolf Johan Bye, oldebarnet til Johan Nygaardsvold (Ap) som var statsminister under krigen, mener «Kongens nei» fort kan bli «drømmefilmen for alle de reaksjonære, høyreradikale nettrollene der ute som hater Det norske arbeiderparti».  Foto: Filmweb

Historiker Anette Homlong Storeide ved NTNU har sett spillefilmen «Kongens nei» og mener fiksjonen er tett opp til virkeligheten: - Likevel er jeg i tvil om kronprins Olav var så aktiv og pågående slik han er i filmen. 
        
            (Foto: Rune Petter Ness )

Historiker Anette Homlong Storeide ved NTNU har sett spillefilmen «Kongens nei» og mener fiksjonen er tett opp til virkeligheten: - Likevel er jeg i tvil om kronprins Olav var så aktiv og pågående slik han er i filmen.  Foto: Rune Petter Ness

På forsiden nå