- Trondheim har det rikeste og best bevarte filmarkivet i Norge

Også for 80 år siden kranglet vi om byutvikling i Trondheim. Det kommer frem i ny film i anledning Trondheim kinos 100-årsjubileum.

- Det er artig å registrere hvordan dagens byutviklingsdebatt er en speiling av debatten man hadde på 1930-tallet, sier Dag Hoel, som er produsent for filmen «Trondheim i 100 år» (arbeidstittel). Kosmorama-direktør Silje Engeness er glad for at filmen får premiere på festivalen i 2018.  Foto: MORTEN ANTONSEN

Saken oppdateres.

«Trondheim i 100 år» er arbeidstittelen på dokumentarfilmen som vil ha premiere under Kosmorama i 2018.

- At det finnes så mye gammel film fra Trondheim skriver seg fra Lyder Selvig som var leder for kinodriften i Trondheim fra 1940 til 1956. Han forsto utfordringen med at de den gang 40–50 år gamle filmene sto i fare for å forvitre. Han fikk kopiert og tatt vare på store mengder filmmateriale som er gått tapt mange andre steder i landet. Filmarkivet fra Trondheim er derfor av stor betydning.

Det sier Dag Hoel som er produsent for den kommende trondheimsfilmen. Ved hjelp av det gamle arkivmaterialet vil filmen fortelle om fremveksten av det moderne Trondheim. Anledningen er Trondheim kinos 100-årsjubileum i 2018.

Manusforfatter Anne Elvedal fra Hommelvik fnyser over påstandene om at «Børning 2» er kvinnefiendtlig - men gleder seg over de sterke seertallene

Speiler debatten fra 30-tallet

- Det finnes filmfortellinger fra Trondheim hele veien gjennom 1900-tallet og frem til vår tid. De eldste filmene er fra kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud i Nidarosdomen i 1906. Men det finnes også mange folkelivsskildringer, blant annet av trikken fra 1907. Og så har vi film fra verdensmesterskapet på skøyter på Øya i 1911. Dessverre var det en russer som gikk av med seieren, sier Hoel.

BILDESERIE: Se bilder fra den gangen hele Trondheim var en trikkeby

Filmen vil by på langt mer enn historiske begivenheter og 17. mai-tog, lover han. Den røde tråden er nemlig et tema som stadig engasjerer trondhjemmere: byutvikling.

- Det er artig å registrere hvordan de problemstillingene vi drøfter knyttet til byutvikling i dag er en speiling av debatten man hadde på 1930-tallet, enten det gjelder trafikknutepunkter eller andre ting. Filmen vil være med på å kaste lys over dette. Men vi har også funnet frem private filmer med opptak gjort i familier, sier Hoel, og legger til:

Filmmusikk av Kvernberg

- Filmen blir først og fremst en emosjonell reise i tiden som jeg tror mange trondhjemmere vil synes er rørende.

LES OGSÅ: Dette er de heteste byutviklingsdebattene i Trondheim

Det er produksjonsselskapet DHF AS som står bak den cirka 75 minutter lange filmen. Hoel står selv for regien, sammen med Magnus Skatvold, og har i tillegg alliert seg med kinosjef Arild Kalkvik, Kosmorama-direktør Silje Engeness og musiker og komponist Ola Kvernberg som står for musikken.

- Denne filmen er i festivalens ånd og en stor gave til alle som er glade i Trondheim. Kosmorama er oppkalt etter en av de første kinoene i byen; den ble drevet av Paul Kraüsslich som filmet kroningen i 1906. Dette vil bli en film som utvider vår historieformidling og som bidrar til at vi ser byen vår på en annen måte etterpå, sier Engeness.

Nasjonalbiblioteket forvalter mye av filmarven som eksisterer og er en sentral bidragsyter. Bjørn Sørensen, professor i filmvitenskap ved NTNU, er en annen viktig partner. Han har mye kunnskap om de gamle trondheimsfilmene, sier Hoel.

Trøndersk identitet

Filmen har et totalbudsjett på 3,3 millioner kroner. Nasjonalbiblioteket bidrar med én million kroner, mens blant andre Trondheim Kino og Trondheim kommune bidrar med 400 000 kroner hver.

LES OGSÅ: - Kongens Nei blir årets store kinosuksess

Etter visningen under Kosmorama vil filmen bli vist på kino flere steder i Midt-Norge. Dag Hoel tror det vil være en sterk interesse for filmen.

- Det vil bli en film som angår alle i regionen. Trondheims historie er en viktig del av identiteten til mange i landsdelen. Jeg har bodd i Trondheim i 20 år og blir veldig grepet når jeg ser disse bildene. Det handler om fremveksten av det moderne Norge, og det er noe som fascinerer mange, sier Hoel, som mener det er en voksende interesse for filmarkivene.

- Det er en tendens nå at flere og flere prosjekter baserer seg på arkiv. Det er fordi det kommuniserer godt med oss og fordi mange er interesserte i det. Utfordringen er å gi det liv. Vi har et sterkt team, så det skal vi få til i dette prosjektet, sier Dag Hoel.

Det finnes mange folkelivsskildringer fra Trondheim tidlig på 1900-tallet, forteller Dag Hoel. Dette bildet viser verkstedarbeider Konrad Dahl og verkstedsformann Ingvald Simonsen med slipemaskin ved Skansen i 1918. 
        
            (Foto: Trondheim byarkiv)

Det finnes mange folkelivsskildringer fra Trondheim tidlig på 1900-tallet, forteller Dag Hoel. Dette bildet viser verkstedarbeider Konrad Dahl og verkstedsformann Ingvald Simonsen med slipemaskin ved Skansen i 1918.  Foto: Trondheim byarkiv

Det finnes filmer av trikken i Trondheim helt tilbake til 1907. Dette er sporvognen «Sugen» som trafikkerte i Trondheim i årene 1901 - 1937. 

Det finnes filmer av trikken i Trondheim helt tilbake til 1907. Dette er sporvognen «Sugen» som trafikkerte i Trondheim i årene 1901 - 1937. 

På forsiden nå