- Fysiske skader på kropp og bygninger kan repareres. Sårene på sjelen vil alltid være der, sier Mari Meen Halsøy.
Siden 2010 har kunstneren fra Skien jobbet med prosjektet «Wounds», der hun ved hjelp av billedvev forsøker å reparere krigens sår i Libanons hovedstad Beirut ved bruk av billedvev.
Halsøy dro til Beirut for første gang i 2008 på et kunstneropphold. Hun falt pladask for den krigsherjede byen. Etter hvert fikk hun en idé om å veve til kulehullene og henge vevnadene over hullene i veggene på gatene.
- Det føles meningsfullt å jobbe med dette, men samtidig er det et håpløst prosjekt. Jeg får aldri stoppet krigen med veving, sier hun.
Siden den gang har hun jevnlig besøkt byen i lengre og kortere perioder. De siste årene har hun også intervjuet noen av menneskene hun etter hvert er blitt kjent med.
Skutt hjemme i stua
- Alle jeg snakker med har opplevd å miste noen av sine kjære. I en av lydinstallasjonene jeg har laget, forteller moren til venninnen min om da hennes mor tok henne med ut for å kjøpe brød. Moren ble skutt ned og drept av en snikskytter, forteller Halsøy.
Det var mellom 1975 og 1990 at det var borgerkrig i landet, med varierende intensitet. Men også etter dette har urolighetene vedvart og tilført byen nye sår.
Lydinstallasjonen er et av elementene i Halsøys utstilling «Wounds» som åpner i Trondhjems Kunsforenings lokaler lørdag.
Et av de andre verkene i utstillingen er en samtale med libaneseren Joseph som bor like ved Halsøy i Beirut.
- Hans far og bror ble skutt i stua hjemme i sitt hus. Joseph var på jobb på sykehuset da likene av de to kom inn, forteller Halsøy.
Lydene fra forskningen til May-Britt Moser har blitt musikk
Mange syriske flyktninger
Offisielt er det i dag fred i Libanon, men landet er fortsatt preget av urolighetene. Den massive strømmen av flyktninger fra Syria setter også sine spor: Nesten en fjerdedel av landets drøyt seks millioner innbyggere er i dag en syrisk flyktning.
- Libanon er et lite land, omtrent som Rogaland fylke, med enormt mange flyktninger. Det gir et enorm press på infrastruktur og sikkerhet. Mange av flyktningene er barn uten foreldre og de er markante i bybildet, hvor de går rundt og selger roser eller andre ting. I tillegg er det et ganske spent forhold mellom flyktningene og lokalbefolkningen, sier Halsøy.
- Er du av og til redd for din egen sikkerhet?
- Jeg opplever det som trygt i Beirut akkurat nå, så lenge man har litt kunnskap og unngår visse områder.
Sår som går i arv
Halsøy har også laget en rekke bronseavstøpninger av kulehull i byen, som inngår i utstillingen. I tillegg stiller hun ut fysiske fragmenter av vegger som er blitt skutt på, blant annet fra et hotell oppe i fjellene utenfor byen som ble totalskadd under krigen.
I verket «The Living Room» har hun gjenskapt en vegg i stue i et hus i byen Bhamdoun gjennomboret av kulehull. Der kulehullene skulle ha vært, har hun i stedet små vevde tepper med samme form og farge som kulehullene.
Mens i «The Sniper's Room» har hun vevd et teppe som etterligner et bombehull på halvannen meter i diameter i det ikoniske ruinbygget Beit Beirut. Verket ble belønnet med Anne og Jakob Weidemanns stipend under Høstutstillingen i Oslo i 2014.
- Jeg ønsker å få folk til å tenke over hvordan krig påvirker menneskers liv. Hvordan de mentale sårene fra en mor går i arv til hennes barn. De kan aldri legge langsiktige planer, for de vet aldri når ting endrer seg. På den måten er dette også et politisk prosjekt, sier Halsøy.
- Jeg opplever at folk her hjemme føler at verkene snakker veldig tydelig til dem, på en annen måte enn gjennom media. I Beirut er reaksjonene helt annerledes. Der opplever folk det som omsorg, at noen utenfra faktisk bryr seg.
Utstillingen «Wounds» åpner på Trondhjems Kunstforening lørdag klokken 13.