Arve Tellefsens «Arco» toppet VG-lista i 1994. Det skulle ta 21 år før det neste albumet med klassisk musikk gjentok bragden.

Søsknene Mari Silje og Håkon Samuelsen fra Hedmark fikk med albumet «Pas de Deux», som blant annet inneholdt et spesialskrevet verk av filmkomponisten James Horner, en salgssuksess som få andre klassiske album opplever. I disse dager er de i Øra Studio på Brattøra for å spille inn oppfølgeren sammen med Trondheimsolistene.

- Det er et fantastisk ensemble vi har hatt lyst til å gjøre et album med lenge. Så er det ekstra gøy at vi får spille inn plata på deres hjemmebane her i Trondheim. I tillegg har de en enorm fleksibilitet og erfaring både med plateinnspillinger og turnévirksomhet, sier fiolinist og tidligere Tellefsen-elev Mari Silje (32). Hun har spilt sammen med storebror og cellist Håkon (35) i 25 år.

Mørkere og skumlere

James Horner omkom i en flyulykke kort tid etter at albumet kom ut, og «Pas de Deux» ble dermed blant hans siste verk. Horner var blant verdens mest respekterte filmkomponister, med musikken til storfilmer som «Aliens», «Braveheart», «Titanic» og «Avatar» på samvittigheten.

- Fellesnevneren for det forrige albumet og det nye, er at vi begge ganger gikk direkte til komponistene og spurte om de ville skrive musikk for oss. Bortsett fra det, blir den nye plata ganske annerledes. Der Horner-musikken hadde et stort og filmatisk klangbilde, blir denne musikken mørkere og skumlere. Og med en klang vi i Norden har en relasjon til, forklarer søsknene.

Det nye albumet inneholder nemlig musikk fra nordiske komponister, og tar mål av seg å være et musikalsk uttrykk for «nordic noir»-bølgen. Særlig i utlandet er «nordic noir» blitt en egen betegnelse for tv-serier, filmer og romaner som preges av en seriøs, mørk og melankolsk tone. Klassiske eksempler er tv-seriene «Broen» og «Forbrytelsen», samt krimbøkene til blant andre Jo Nesbø. Så har de da også fått ny musikk fra blant andre Uno Hellmersson og Johan Söderqvist, som står bak «Broen»-musikken. Blant komponistene er også Olafur Arnalds, Geir Tveit – og inspirasjonskildene og historien er representert gjennom Arvo Pärt.

Vil nå flest mulig

De legger heller ikke skjul på at de er klar over at nordisk noir er en ettertraktet eksportvare. For i tillegg til sitt høye musikalske nivå, har søsknene utmerket seg med sin utradisjonelle tenkning og brede tilnærming til musikk og presentasjon.

De går ikke av veien for å flørte med popkulturens uttrykksform og markedsføringsteknikker, og har som filosofi å forsøke å treffe flest mulig med musikken. Blant annet spiller de like gjerne konserter i små kjellerklubber som i store konsertsaler. De har også vært kunstneriske ledere for klubbkonseptet Yellow Lounge i Oslo, der klassisk musikk presenteres i moderne rammer med DJs og spektakulært lysdesign.

- Hva skal en konsertopplevelse være? Vi ønsker å bruke konsertlokalet aktivt, bryte ned barrierene og avstanden mellom utøver og publikum og skape noe mer interaktivt. Vi respekterer podiet og kulturen rundt abonnementskonserter, samtidig liker vi å prege produksjonen i sin helhet, forklarer de.

Hårete mål

Å stikke seg fram og tenke utradisjonelt har til tider hatt sin pris, innrømmer de, samtidig får de også gode tilbakemeldinger fra kolleger.

- Men folk får mene hva de vil. Internasjonalt har ikke promotører vansker med å selge oss som formidlere av et mer klassisk repertoar. Så er vi heldige med tidsånden, både festivaler, orkestre og institusjoner må tilpasse seg tiden vi lever i. Det er ikke lenger fremmed for et symfoniorkester å holde konserter med «Star Wars»-musikk, for eksempel. Vi er i alle fall ikke redd for å prøve nye ting, og setter oss hårete mål.

Albumet som spilles inn nå slippes i mai, og allerede er det klart at søskenparet får med seg Trondheimsolistene på flere konserter i denne perioden. Blant annet skal de spille i det nyåpnede praktbygget Elbphilharmonie i Hamburg, nylig kåret av New York Times til et av de ti mest spektakulære nybyggene i verden i 2016. The Barbican i London er også blant stoppestedene.

Billigere med taxi

Det vil være en overdrivelse å si at søsknene er enige om alt under intervjuet. De fleste utsagn følges av en rettelse eller nyansering fra den andre. Likevel mener de at søskenforholdet i det store og hele er en fordel.

- Det er billigere med taxi, og du slipper ensomheten på turné, smiler Håkon.

- Når vi spiller sammen, mener mange vi høres ut som ett instrument. Om det skyldes et slags blodsbånd eller at vi har spilt sammen i 25 år, er ikke lett å si, supplerer Mari Silje.

- Krangler dere mer eller mindre enn dere ville gjort om dere ikke var søsken?

-Oi, si dét? Vi har ikke disse høflighetsbarrierene mellom oss, og det kan gjøre diskusjonene mer direkte, kan du si. Samtidig, når du samarbeider med andre, er det gjerne kortere møter der man må få ting til å fungere på kort og tilmålt tid – og det ender ofte i kompromiss, blir de enige om. De sammenligner arbeidsmetoden sin med hvordan en skuespiller spisser en karakter.

- Vi er heldige som går godt overens. Det er ikke noen selvfølge – selv mellom søsken.