Halvari stiller ut de 100 samiske portrettene i Olavshallen mandag i forbindelse med samejubileet som markerer at det er 100 år siden samenes første landsmøte i Trondheim.
Stereotypier og nedsnakking
Halvari, som er født og oppvokst i Vardø i Finnmark, fikk ideen til fotodokumentar-prosjektet for flere år siden. Han hadde jobbet utenriks i en årrekke, for blant annet Flyktninghjelpen og Verdens helseorganisasjon (WHO) i katastrofe- og krigsområder på Balkan, i Midtøsten og Pakistan. Konfliktene i disse områdene er som regel knyttet til konflikter mellom etniske minoriteter og religiøse grupper.
Rasisme og raseforskning på samer
- Da jeg kom hjem ble jeg ganske nedstemt av å komme tilbake til Norge hvor det fortsatt eksisterer håpløst dårlig samehumor, stereotypier av samer og nedsnakking av denne minoriteten. Og dette skjer i det mest demokratiske hjørnet av verden, forteller Halvari.
Leger og børsmeglere
Med portrettene – som viser samer fra vil han vise publikum hvor mangfoldig samisk kultur og identitet er i dag.
- Det finnes fremdeles mange stereotype oppfatninger om samene og det samiske liv, og jeg vil formidle at det samiske er mye mer enn rein og kofte. Samiske reineiere utgjør bare nærmere 10 prosent av samene i Norge, men svært mange i Norge tror at alle samer har rein, joiker og driver med duodji, samisk håndverk. Men det finnes samer i ethvert yrke og i enhver by i Norge. De er blant annet leger, fiskere, bønder, børsmeglere, filmfolk og musikere. Jeg har portrettert alt fra Mari Boine til legen i Røros, illustrerer Halvari.
Norske, svenske, finske og russiske
Finnmarkingen mener både vanlige folk og norske myndigheter fremdeles har en vei å gå når det gjelder urbefolkningen.
- Mange mener at fornorskingsprosessen fremdeles foregår, og vi opplever konflikter rundt rettigheter i forbindelse med fiske og reindrift.
Torgrim Halvari har avfotografert både norske, svenske, finske og russiske samer, og har forsøkt å dekke alle de 11 samiske språkgruppene.