- Vi sier at de kongelige har blått blod, men har de egentlig det? spør Jostein Halgunset.
Noen titalls hender skyter i været. Enkelte er så ivrige at de nærmest klatrer opp på bordet foran seg.
- Nei, de har ikke det. Men blekkspruten har blått blod, og insektene har ikke blod i det hele tatt, sier Halgunset til den forbløffede forsamlingen.
Vi er på Barneuniversitetets arrangement «Blodet vårt» på Trondheim folkebibliotek lørdag. Foredragsholder er professor Jostein Halgunset fra Medisinsk fakultet, NTNU som flere ganger er blitt kåret til beste underviser. Han var også en av kandidatene da Morgenbladet i fjor kåret Norges beste forskningsformidlere.
Fant sjelden spenne fra vikingtiden på Torget
I dag står han foran en særdeles ung gruppe av «studenter», om lag 70 barn mellom seks og ti år. Foreldre har ikke adgang og må pent finne seg i å vente utenfor det fulle lokalet.
Finnes vampyrer?
- Blod er rødt, litt klissete og ekkelt. Har noen av dere skåret dere noen gang, spør Halgunset.
Responsen lar ikke vente på seg. En gutt forteller at han skar seg da han kuttet en gulrot med for liten kniv. En jente forteller at alle blodårene vises i øret til kaninen hennes. En annen skar av seg en bit av neglen. Det blødde ikke.
- Finnes det vampyrer? spør forskeren – og får et øredøvende «nei» tilbake.
- Nei, men det finnes flaggermus som drikker blod, sier han, og viser et bilde av en skummel flaggermus med hoggtenner. Det gjør inntrykk.
- Men ikke i Trondheim, da, beroliger han.
Lanois inntar Nidarosdomen
Før foredraget starter, snakker vi med noen av de unge studentene.
To glass med blod
- Vi har lært om blod på skolen, sier Axel Buan Huemer (6), førsteklassing ved Åsveien skole.
- Hvis man faller og slår seg kan blodåren sprekke og vi får blåmerke, sier Amalie Bolset-Magnussen (7) som går i andre klasse ved Nyborg skole.
De to er der sammen med mødrene sine, Silje Magnussen og Anette Buan Pedersen, og gleder seg til å lære med om blod.
Det gjør også tredjeklassing Sander Bjørksetaas (8), selv om han allerede vet en hel del.
- Jeg vet at det er hjertet som pumper blodet rundt i kroppen og at det er leveren som renser blodet, sier Sander. Mor Camilla Bjørksetaas er imponert.
Under foredraget viser Halgunset en video av da han tok blodprøve dagen før. De to glassene med blod som ble tappet, har han med seg. Etterpå viser han hvordan blodet ser ut gjennom et mikroskop.
Disse 60 har søkt på jobben som leder for kulturrådets kontor
Ekte menneskehjerte
- Blodet består av røde og hvite blodlegemer og små blodplater. De røde blodlegemene frakter oksygen gjennom kroppen, de hvite blodlegemene beskytter oss mot bakterier og virus, mens blodplatene stanser blødning, forteller han – mens ungene sper på med sine erfaringer.
- På ett sekund lager kroppen millioner av slike celler.
Det går et gys gjennom rommet da han etterpå sender rundt et ekte menneskehjerte. Ikke alle er like begeistret.
Noen steder drikker de blod, forteller han. Og mister vi blod, kan vi få blod fra andre, bare det er samme type. Blodet er lagret i blodbanken, sier Halgunset.
- Kan noen rane blodbanken? lurer en gutt.
- Det er ingen som raner blodbanken. Det må være hvis det er en vampyr, da.
Audun fra Trondheim er adoptert av en indonesisk stamme
Sjelden stor pågang
Halgunset er imponert over kunnskapsnivået til barna, forteller han etter den tre kvarter lange blodige seansen. Selv hos voksne virker det ikke som om det er et veldig høyt opplysningsnivå rundt temaet, sier han.
- Utfordringen er å holde oppmerksomheten rundt én ting. Det jeg sa om flaggermusen, bet seg fast hos en del. Jeg forsøker å knytte det nye til de erfaringene de har fra før, slik jeg gjør det for studentene mine også til vanlig.
Arrangementet er et samarbeid mellom Barneuniversitetet og Kunnskapsbyen, og arrangeres i regi av folkebiblioteket, sier Johanna Haug som er ansvarlig for Barneuniversitetet.
- Barneuniversitetet har vært arrangert i fem år. Det er spennende å få formidlet forskning til barn. Ungene er veldig interessert og engasjerer seg dypt i temaene, sier Haug.
- Det er vanligvis stor interesse og fulle hus, men det er sjelden det er så stor pågang som i dag, sier Merete Røskaft fra Kunnskapsbyen.