Gatemagasinet Sorgenfri er en mal av Londons «The Big Issue» - alle gatemagasiners mor. Magasinet publiseres én gang i måneden, og kan kjøpes av mange selgere rundt om i byen. Og nettopp selgerne er direkte årsak til at gatemagasinet ble etablert for ti år siden.

- Selgerne er en del av «utenforskapet». De kan være bostedsløse, ha rusproblemer, slite psykisk eller av andre grunner ikke være i stand til å takle en ni til fire jobb. Tidligere fantes strøjobber, man kunne ta en dag som bryggesjauer for eksempel, men i dag finnes ikke slike jobber. De forsvant da arbeiderne fikk bedre kår og rettigheter. Sorgenfri ble etablert for å dekke dette behovet, sier redaktør Dag Rønning.

Bryter ned stigma

Ved å selge Sorgenfri tar de tilbake verdigheten. Den enkelte gjør en jobb. tjener penger og får en plass i fellesskapet. Og minst like viktig, selgerne bidrar med kunnskap som avstigmatiserer og ufarliggjør denne gruppen.

- Selgerne har lagt ned tusenvis av arbeidstimer for Sorgenfri. De har fått anledning til å tjene penger, og bli behandlet med respekt og verdighet. Det er har gitt dem viktige verktøy mot for eksempel sosial angst, som er utbredt i miljøet, sier Rønning.

Selgere på krita

Gatemagasinet er sentralt plassert med lokaler nederst i Prinsens gate. Her møter selgerne opp, kjøper magasiner for 50 kroner eksemplaret og får tildelt salgssted. Utsalgsprisen er 100 kroner, og det er rift om de beste plassene. Siden starten er over 400 selgere registrert, men i det daglige er det mellom fem og 25 som møter opp daglig.

Viktig kule: Hver morgen klokka ni møter selgerne opp til trekning. Alle får hver sin kule med et nummer, som kastes i en kakeboks før det blir trukket. Den som får sitt nummer lest opp først, har førstevalget på salgssted. Foto: Morten Antonsen
Sigrid Ekker registrerer selgerne, og vet hele tiden hvor de er. Det er rift om de store kjøpesentrene, som gir ly mot vær og vind - og best uttelling. Foto: Morten Antonsen

- Noen har ikke penger i det hele tatt. Regelen er at de får krite fire magasiner, og da får de ikke krite flere, men kan fremdeles kjøpe blader cash og gjøre opp gjelda ved en senere anledning, sier Rønning og viser vei til redaksjonslokalet.

Vi passerer stabler av usolgte magasiner, og bager, poser og sekker med klær og annet privat ting og tang.

- Ikke alle har et sted å bo, sier redaktør Dag Rønning. Mange selgere setter igjen det de eier å har før de starter dagens arbeidsøkt. Foto: Morten Andersen

- Det er ikke alle som har et sted å bo, sier Rønning.

Jubileumsbok med 43 forfattere

Rundt desken, som er hjertet i redaksjonen, sitter tre menn i dyp konsentrasjon. Siste magasin er i trykken, i nytt design og med ny innholdsprofil, frontet med et hjertelig smil fra Anne Krigsvoll.

Ti år med Sorgenfri markeres med nytt design, og frontes med Anne Krigsvoll. Foto: Morten Andersen

Men jubilemsmarkeringen nærmer seg. 27. mai er D-dag, og før den tid må både utstillingen og jubileumsboka være på plass. Antologien «Sorgenfri Gatelangs» er en samling av skjønnlitterære tekster ført i pennen av trønderske forfattere. De fleste tekstene har allerede stått på trykk, og er resultatet av en litterær stafett i perioden 2012-2015, men også nye tekster har kommet til. Forfatter Rune F. Hjemås er redaktør for boka, som samler til sammen 43 forfattere mellom permene.

- Alle som er glad i Trondheim kommer til å like denne boka. Den er todelt, én med tekst og én med bilder, og tar deg med til kjente og ikke fullt så kjente steder i byen. Den blir så bra.

Redaktøren er ivrig nå, dette brenner han for. De rosa buksene strener i front, vi halser etter. Inne på kontoret henger portretter og tegninger, i farger og sort/hvitt.

- Se på disse, vi har jo så bra tegnere og illustratører, også!

Bryter gamle prinsipper

- I forbindelse med jubileumet skal vi også ha en ustilling på Trondheim folkebibliotek, som kommer til å bli stående i to måneder. Sorgenfri har hatt og har mange dyktige journalister, fotografer og tegnere, som på hvert sitt felt har bidratt til at vi samlet at vi fortsatt holder det gående. Vi har mye å være stolte av, men jeg skulle ønske vi solgte mer, sier redaktøren.

Dag Rønning kom inn i Sorgenfri etter ett års drift, og siden har han vært der.

- En av mine viktigste prinsipper var at Sorgenfri skulle være reklamefri. Leserne skulle få et interessant og leseverdig journalistisk produkt uten reklame, forteller han.

Men maitugaven av magasinet bryter med dette. Salget kunne vært bedre, og magasinet trenger alle annonsekronene de kan få.

- Vi må tilpasse oss den digitale hverdagen og nye medievaner. Det betyr at vi må bli mer leservennlige, i dag vil folk ha kortere tekster og større variasjon på det visuelle, med grafer, tidslinjer og annen grafikk. Vi har også kuttet ut noen spalter, men beholder selger-portrettet, en viktig identifikasjonsmarkør for oss. Vi har også åpnet opp for reklame i Sorgenfri og ønsker annonsører velkommen. Vi tror at et blad som oss, med vår spredning og våre verdier kan være en kurant reklameflate, sier Rønning.

Balanserer akkurat

Gatemagasinet Sorgenfri vil klare seg selv. De skal leve av den gode historien og aktuelt kulturstoff, men fremfor alt vil de være byens beste redaksjon på ruspolitikk og tema som selgerne er opptatt av.

- Vi får et tilskudd fra kommunen på 400 000 kroner i året, og Reitan gir oss en svært sympatisk leiepris - det må du få med, ingen får meg til å si noe negativt om Reitan - men ellers er det selgerne våre som sørger for inntekten. Så er det sånn, at vi er på det samme markedet som veldig mange andre, som også er avhengige av folks giverglede. Og den varierer. Rundt jul gjør vi det veldig bra, men dokumentarer som avslører kriminelle nettverk påvirker folk flest. Det blir veldig merkbart for selgerne våre, sier Rønning.

- Gå ut å sæll sjøl!

Etter at NRK Brennpunkt hadde vist dokumentaren om rumenske, kriminelle nettverk, hadde selgerne av Sorgenfri tøffe dager.

- Det var blytungt. Jeg prøvde å motivere dem, men fikk en utfordring i retur, forteller journalist Trond Ola Tilseth.

- Du kainn gå ut å sæll sjøl, sa en av dem. Jeg kunne jo ikke si nei.

Tilseth sparer historien til de som skal lese magasinet, men deler dette:

- Jeg følte skam over å skamme meg som Sorgenfri-selger.