- Dette er en felles kulturarv, som aktualiseres og blir enda viktigere gjennom funnet av Klemetskirken. Dette setter hele Trøndelag på kartet, og bidrar til at hele Olavsarven blir enda mer folkeliggjort. Vi må sørge for at leden blir mer inkluderende, sier seniorrådgiver Mattias Jansson ved Norsk pilegrimssenter.
Pilegrimsleden ble gjenåpnet i en markering med Kronprins Haakon i 1997. Plaketten henger i dag på muren i turistområdet ved Nidarosdomen - målet for pilegrimene, som stadig blir flere.
Visning i Korsvika: - Kjolene ble redningen etter en vanskelig periode
Mange leder til Nidaros
- Over 1000 pilegrimer går den ti mil lange leden fra Voll i Rennebu til Nidarosdomen, men mange velger også leden fra Stiklestad, Tydal eller Østerdalen, eller går hele distansen mellom Oslo - Trondheim. Det er mange leder inn til domen, sier Jansson.
Men alle brukerne er ikke pilegrimer. Leden består av fine kulturstier, som brukes av et stort antall mennesker på fritiden til tur og rekreasjon.
Flere rasteplasser
- Det er tusentalls skilter og rasteplasser som skal opp, og også rasteplasser, slik at vi styrker infrastrukturen og har gode fasiliteter, sier Jansson.
Skiltene skal settes opp på furustolper, som setter et historisk preg på leden, men det skal også være mellommerking på vanlige stikker, i tillegg til ordinær turstimerking.
- På denne måten skaper vi gjenkjennelse, og forhåpentligvis flere brukere. Det har de seneste årene vært en stor økning av pilegrimer fra Norge og utlandet, først og fremst fra Tyskland, Nederland, Belgia og Sverige. Vi ser også at interessen for Olavsarven vokser med Klemenskirka og kulturhistorie som reiseprodukt. I fjor økte antall overnattinger med 40 prosent, sammenlignet med fjoråret, sier Jansson.
Det gikk som vanlig for seg da Anne B. Ragde skulle skrive ny bok til «Berlinerpoplene»-triologien.
Prosjektet for merkingen er et spleiselag mellom Kulturdepartementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen.