– Hvor mange egg legger høna? spør læreren mens tre hender raskt går i været.

– Syv til 12, svarer en av jentene på første råd.

– Og når den legger egg så heter det å ruge, svarer en annen.

På Sverresborg folkemuseum har vi reist tilbake til tidlig 1900-tall og elleve barna sitter ivrige på skolebenken mens læreren foreleser om dyrelivet på gården. I en hel uke får barn mellom åtte og 13 oppleve bygde- og bylivet for hundre år siden, på historisk sommerskole.

– Skolen for hundre år siden var bedre enn nå. Det er utrolig morsomt og vi lærer mye om kristendom, også har jeg blitt flink til penskrift fra f til m, sier en av skolebarna, Eivor Waldal.

Skaut og tresko

Interessen rundt sommerskolen har vært stor og i fjor måtte de øke antallet barn på sommerskolen fra fem til tolv hver uke.

– Jeg tror at barna har godt av å være uten tv, mobil og annen teknologi. Her får de både skole og fritid. Den gammeldagse levemåten bidrar til at alt foregår i et mye roligere tempo og mange blir venner for livet etter oppholdet, forteller Emily Luthentun. Hun er guide og formidler ved Sverresborg Folkemuseum.

Ingen av barna har ifølge Luthentun klaget på fravær av verken teknologi eller oppvaskmaskin.

Egne roller på gården

Skoledagen starter klokken ti og barna må gjøre seg klare med kostymer før skolen starter. Alle har fått egne navn og roller som de skal spille på gården. Vegard Edvardsen har det blant annet travelt i rollen som både eldste bror i huset og lærer «Opdahl».

– Jeg prøver å være litt streng lærer, men det viktigste er jo at det er litt humor også.

Når barna ikke går på skolen lærer de seg å lage tradisjonell mat eller steller med dyrene. Ute er gradestokken over 20 grader og sola skinner, men alle jentene på gården går med skaut, lange skjørt og ullstrømper. Mens barna springer ut fra skolestua, er det ei jente som skiller seg ut. 26 år gamle Fadya Khalouf fra Syria er på praksis og får være med barna for å oppleve de gamle, norske tradisjonene.

– Jeg er god venn med naturen så det å få være her med dyrene og leve et enkelt liv er veldig spennende. Og jeg har fått matet en geit for første gang, sier Khalouf mens hun knytter sjalet på en av jentene.

Bordbønn og høflighet

Knyttet til alder og roller er også ulike normer, spesielt ved matbordet. De eldste guttene får forsyne seg først, mens de yngste jentene får mat helt til slutt. Og det skal det selvfølgelig synges bordsang før mat.

– Da folder vi hendene, sier «Cornelius» eldste bror i huset før barna synger salme i kor før maten.

– Vi har lært mye om synder og tilgivelse på skolen, og jeg kan mange av salmene helt utenat. Jeg synes egentlig det er helt greit at vi følger gamle regler, mener Waldal.

Dagens andre måltid er duggurd, eller det vi i dag kaller lunsj. Her er det brød med gammeldags brunost, spekeskinke og syltetøy på menyen. Til middag serveres det alt fra grøt til seifilet.

Sommerminne for livet

– Senere i dag så skal vi faktisk avsløre en person på gården sine hemmeligheter. Jeg gleder meg skikkelig! Jeg ville mye heller gått på skolen her fordi på skolen i dag får vi bare friminutt i 45 minutt. Her får mye mer, sier Waldal som har rollen som «Anne Emilie».

Ved siden av nikker «Veslemøy» eller Iselin Rye, som i denne tidsepoken er storesøsteren til «Anne Emilie».

– Her er det superartig. Noen er strenge med oss, mens andre er snille. Alt er gøy bortsett fra at det er veldig varmt i denne kjolen.

I dag skal barna på torget for å selge blomsterkurver de har laget. På ukens siste dag skriver alle barna et brev hjem til seg selv i nåtid og forteller hva de har opplevd i løpet av skoleuken.

– Jeg vil ikke dra herfra, det er et utrolig fint sommerminne som jeg kommer til å huske for alltid, sier Rye før hun løper oppover bakken for å selge kranser og brunost på torget.

Duggurd: Barna på gården forsyner seg godt av brødmaten eller "duggur" som er det gamle norske navnet på det vi i dag kaller lunsj. Her er det Eivor Waldal og Sanna Kleiven som forsyner seg av brødkurven. Foto: Rune Petter Ness
Henda i været: Her underviser lærer «Opdahl», Vegard Edvardsen skolebarna foran (f.v) Hedda Tveit, Fadya Khalouf, Iselin Rye, Eivor Waldal, Eivor Steen Ellingsen og Sanna Kleiven. Bak (f.v) sitter Stine Bachke, Miriam Thorvik Austad, Kajsa Bonaunet Lyngstad, Amalie Rusten-Bremseth og Emma Moe Jenssen. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen
Salmer ved bordet: Før måltidene må alle barna synge salmer for maten og be bordbønn som takk for maten. Foto: Rune Petter Ness
Gårdsarbeid: Barna springer ivrig til når geitene på gården skal mates med lange pinner. Foto: Rune Petter Ness
Gode manerer: Når det serveres mat, er det alltid den eldste gutten i familien som skal få mat først. Mens den yngste jenta må vente til slutt. Foto: Rune Petter Ness
God hygiene: Etter at barna har vært ute er det viktig med god håndhygiene og det skal vaskes mellom alle fingrer. Foto: Rune Petter Ness
Selger kranser: Amalie Rusten-Bremseth går i front når alle barna skal gå til torget for å selge blomsterkransene de har laget. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen
Fjøsstell: Når skoletimen er ferdig springer alle barne på den historiske ferieskolen ut for å mate grisene. Foto: Rune Petter Ness