Trondheimsforfatter Erlend Loe leder årets Amanda-jury som skal vurdere 33 filmer for Amandaprisen 2017. Kim Hiorthøy skal altså ha blitt nominert til seks priser av juryene som Loe leder, skriver Dagsavisen i en artikkel torsdag.

- Svekker helt klart prisen

Til Dagsavisen, som først omtalte saken, sier Geir Kamsvåg, redaktør i filmmagasinet Cinema at han ikke vet hva som har foregått her, og at det er avgjørende hvor ryddig de har opptrådt i juryarbeidet.

Kamsvåg forklarer også til avisen at grensen går ved overgangen fra bekjentskap til vennskap:

- Vi er i en bransje der alle kjenner alle, og man har bekjentskaper på kryss og tvers, men det er klart at når du har laget flere bøker sammen og feriert sammen, da har det gått fra bekjentskap til vennskap. Der går grensa.

Han mener at det helt klart svekker prisen.

Ser ikke på det som et problem

«Jurymedlemmer kan ikke selv være knyttet til filmer i sine kategorier» står det på filmprisutdelingens hjemmeside.

Tonje Hardesen er leder i Amandakomiteen og direktør i Den norske filmfestivalen i Haugesund. Hun forteller til Dagsavisen at de ikke har sett på dette som et problem, og mener at vennskapet mellom Loe og Hiorthøy ikke svekker førstnevntes habilitet som juryformann. Hun mener at man må ha en potensiell økonomisk fordel av det som skjer i nominasjonen av en film for å være inhabil.

- Hvis man er direkte involvert i en produksjon, blir man ikke spurt om å sitte i juryen.

Cinema-redaktøren sier seg uenig i at inhabilitet stopper ved økonomisk interesse, og mener at i det øyeblikket folk i bransjen begynner å stille spørsmål om habilitet, er det et problem.

Forstår at folk stiller spørsmål

Loe selv forteller til Dagsavisen at han har ventet på at spørsmålene rundt vennskapet skulle dukke opp. Han forteller at han var påpasselig med å ikke nevne Hiorthøys film i noen av kategoriene før han ble nevnt av noen andre i juryene.

- Det var min viktigste forholdsregel. Men jeg forstår godt at spørsmålet kommer opp. Det er både viktig og riktig.

Han forteller videre at han tror at ekteskap er i det tetteste laget, og kan være et problem i slike sammenhenger, men at vennskap ikke er det. Han poengterer at det nok alltid vil være mange gråsoner her.

- Mange bransjer er små, og det blir spesielt tydelig i land med få mennesker i, som Norge.

Han sier videre til Dagsavisen at han er ganske sikker på at bransjen i Norge er så liten at det er vanskelig å unngå inhabilitet. Han tror også venner behandler hverandre strengere i komiteer enn folk de ikke kjenner fra før.

Loe forteller også at han ikke har vært på tomannshånd med Hiorthøy på mange år, og at Yngvild Flikke som også satt i juryen, har mye mer med ham å gjøre enn det Loe har i dag.

- Man har selv ansvar for å si nei

Jakob Lothe, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Etikk i litteratur og film»,  sier at vennskap ikke trenger å gjøre en inhabil, men at en slik relasjon kan være gjensidig forpliktende.

- Du strekker deg langt for å hjelpe en venn, så det kan bli problematisk for en juryrolle om du skal bedømme en venns arbeid, forteller han til Dagsavisen.

Han forteller at det er uunngåelig at folk ikke kjenner hverandre i Norge, siden kunst- og kulturfeltet er lite og veldig Oslo-sentrert, og at skillet mellom det å være bekjent og venn kan være uklart. Likevel må det gå en grense, mener han, og følger opp med at det er den det gjelder som kan trekke denne grensen best og at det ligger et personlig ansvar på hver enkelt. Professoren mener at man selv har ansvar å si nei til å sitte i juryen hvis man innser at vennskap til en nominert kan påvirke arbeidet i juryen.

Lothe forklarer videre at vennskap innebærer å støtte hverandre, og at dette kan komme i konflikt for vurderingen av en pris, som jo skal være nøytral. Dette er ikke uproblematisk.

- Du vil evaluere innsatsen til en venn som du kanskje har vært med å hjelpe på en eller annen måte, og som du trolig vurderer annerledes enn en du ikke kjenner i det hele tatt.