Her blir deltakerne sendt ut i villmarken et sted for å overleve alene – kun i selskap med enkelt overlevelsesutstyr og et kamera.

Mange kjenner Cato Bekkevold fra band som Red Harvest og Enslaved, og han er heller ikke en ukjent skikkelse i fiskemiljøet hvor han har skrevet flere artikler og bøker.

«Dumpet» i villmarken

Til Nea Radio, som først omtalte saken, forteller Bekkevold at de var ti stykker som fikk utdelt kamera og en relativt enkel «grunnpakke» før de ble dumpet i naturen for å klare seg selv – uten kontakt med andre mennesker. De måtte selv filme og dokumentere alt.

- Min fremste motivasjon var egentlig å bli litt mer kjent med meg selv når jeg virkelig havner i en presset situasjon. Jeg mener at jeg taklet det ganske bra, forteller han til radiokanalen.

Han synes at det verste med opplevelsen var at det etter hvert ble litt kjedelig.

- Det er ikke et sånn «Monsen på villspor-program», at du går hele tiden. Du har et visst område du kan bevege deg innenfor, så du er på mange måter ganske stuck der.

Om å overleve lengst

Bekkevold aner ikke hvem som vant, og forteller at vinneren blir kåret på grunnlag av å ha «overlevd» lengst. Derfor kan han heller ikke si hvor lenge han selv holdt ut.

- Jeg er like spent som andre på å se hvordan dette egentlig ble. Den amerikanske versjonen har gått et par år i USA, og tror at vinneren i fjor holdt ut i tre måneder og gikk ned 20 kilo. Der har det vært ganske beinhardt med ulv og bjørn.

Uten å røpe hvor han selv var, forteller Bekkevold at det også var bjørn i området, men at han ikke møtte på noen under sitt opphold.

- Jeg så greit med andre dyr. Er du i nærheten av vann får du virkelig prøvd deg med tanke på spørsmålet om mat eller ikke mat – hvor mye duger du egentlig når du får kniven på strupen og du må fange fisk? Du har ikke med deg stenger og sneller og sånn, du har bare med deg snøre, krok og søkker, og det må du klare deg med.

- Ingen som kan hjelpe på sekundet

Videre forteller Bekkevold at han er vant til å være en fri sjel som går dit han selv ønsker med sekken på ryggen.

- Men her var jeg litt mer bundet på hender og føtter, og ikke minst når det begynner å røyne på med mat. I tillegg er du jo utsatt for elementene hele tiden. Det blåser, regner og er kaldt. Du er sulten, trøtt og tørst. Du har noen gode dager, noen dårlige dager og så er det klart at man skal unngå å skade seg selv seriøst. Det er ingen der som kan hjelpe deg på sekundet. Da må du frem med nødsenderen og sende ut et nødsignal.

Selv om han ikke akkurat er en villmarksjomfru, lærte han en god del av opplevelsen.

- Du lærer å ta vare på deg selv og passe deg, og å respektere og ta hensyn til naturen. Jeg har hatt mange fine naturopplevelser. Jeg tror det blir svært severdig for å si det sånn.

- Ble litt ensformig og kjedelig

Han valgte å avslutte villmarksopplevelsen når han følte at han hadde bevist overfor seg selv at dette var noe han fikk til.

- Jeg tenkte at nå begynner det nok å dra seg til med noen spillejobber, sier han og ler.

- Og selvfølgelig at nå hadde jeg egentlig bevist for meg selv at jeg fikser dette. Det ble egentlig ganske ensformig og kjedelig etter hvert, og jeg følte ikke at det var så mye mer jeg personlig fikk ut av å eventuelt være der lenger.