- Det blir som å si at du hater korps, fordi du ikke liker janitsjar

Regissør Marit Moum Aune er uenig i kritikken av norske spel.

En egen kunstform: - Jeg er ikke sur fordi Amundsen er kritisk, men jeg er sur fordi hun rakker ned på en hel kunstform, sier regissør Marit Moum Aune. 

Saken oppdateres.

Onsdag hadde spelet «Elden» på Røros og «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad premiere. Samme dag fortalte NRK om teaterviter og teaterkritiker, Julie Rongved Amundsen, kritikk av norske spel. Amundsen som arbeider ved Universitetet i Oslo, mener at spelene er gammeldagse og konservative.

- En del norske spel holder lav teaterkvalitet. De er deklamerende, ideologisk selvhøytidelige og har veldig ofte dårlige tekster og dramaturgi, forteller hun til NRK.

LES OGSÅ: Om «Elden»: Det er noe overraskende seigt over årets oppsetning

Regissør Marit Moum Aune er uenig i kritikken fra Amundsen. Selv la hun grunnlaget for dagens versjon av «Elden», og hun har også hatt regien «Spelet om Heilag Olav».

- Jeg er ikke sur fordi Amundsen er kritisk, men jeg er sur fordi hun rakker ned på en hel kunstform. Det blir som å si at du hater korps, fordi du ikke liker janitsjar.

Hun mener at spel er en egen kunstform, på like linje med de lokale bygderevyene.

- Du går ikke på håndballkamp, når du egentlig vil se ballett. Det er et gammeldags kunstsyn å kun fokusere på det litterære, man må ta hele opplevelsen i betraktning. Det er omgivelsene og historikken som er det viktigste. Jeg opplever at mange uttaler seg uten å ha sett et eneste spel.

LES OGSÅ: Også årets utgave av Spelet hadde tjent på mer snert, mer humor.

Mest i Norge

Kulturminister Linda Hoffstad Helleland har også kastet seg inn i debatten. På Twitter skriver hun at tiden er forbi for at noen skal fortelle hva som er god og dårlig kultur, eller kultursmak.

Ifølge nettstedet spelhåndboka er trøndelagsfylkene det stedet i landet hvor det settet opp flest spel. Bare i Trøndelag settes det opp 19 ulike spel, ti i Sør-Trøndelag og ni i Nord-Trøndelag. Aune mener at oppsetningene betyr mye for lokalbefolkningen.

- Det er lett å sitte i Oslo å si at amatørene på Røros skal ha nye konsept og nye kostymer hvert år. Det er ikke bare å sy 1200 nye kostymer. Som regissør er det begrenset hvor mye du kan endre på.

LES OGSÅ: - Dra til Molde og spill konserten for meg

Glade amatører

Spelene handler mye om lokal identitet mener Aune om forestillingene som ofte baserer seg på innsatsen til amatører.

- Det er nok varierende kvalitet, men man kan ikke si at folk ikke kan synge i kor, fordi de synger surt. Folk vil se fyren fra kassa på Samvirkelaget, og sekretæren fra det lokale legekontoret gi alt på scenen.

Selv mener Aune at de etablerte teatrene har noe å lære av amatørskuespillerne.

- Det er amatører som ikke er redde for å drite seg ut, konstaterer Aune.

LES OGSÅ: Bjarne Brøndbo: - Jeg kunne ha bodd i kollektiv med Lars Monsen

Sambaen er løs

Til tross for det rotnorske innholdet, er det noe unorsk med selv fremføringen mener hun.

- Et spel ligger nærmere en sambaskole i Rio, enn et norsk institusjonsteater.

Hun er skråsikker på at spelene har framtiden foran seg.

- Den dagen publikum ikke kommer for å se spelene, så forsvinner de. Det er ikke tilfellet i dag.

LES OGSÅ: Flere hundre Robbie-billetter til salgs

Twitterstorm: Kulturminister Linda Hofstad Helleland mener at det publikum som bestemmer hva som er god kultur. 

Twitterstorm: Kulturminister Linda Hofstad Helleland mener at det publikum som bestemmer hva som er god kultur. 

På forsiden nå