Med sitt band Vagabonds har hun spilt sine tilmålte minutter fredag kveld. Men hun har ikke lyst til å avslutte. Heldigvis for henne, og for publikum, er hun i sving igjen lørdag kveld på Blues In Hell.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Davina og hennes friske band er en attraksjon på festivalen. Hun har en spesiell autoritet på scenen og en særdeles fargerik formidling av sin New Orleans-baserte musikk. Davina er en av mange amerikanske bluesartister som har fått et sterkt forhold til Blues In Hell gjennom årene. Dette var femte året hun er på festivalen. En annen veteran er Kent DuChaine, som ble hedret med Blues In Hell Award fredag ettermiddag, og som også spiller flere ganger i løpet av festivalen.

Stjørdal i kulturell flytsone

Stjørdal har etter etableringen av knallsuksessen Kimen kulturhus vært inne i en solid kulturell flytsone. Det kunne ikke ha skjedd om det ikke hadde vært jobbet godt med flere kulturuttrykk i årene og tiårene i forkant av etableringen. Stjørdal har markert seg sterkt innen så vel opera som revy, men den kanskje mest forunderlige og seiglivede suksesshistorien er bluesfestivalen som ble etablert på Hell for 26 år siden.

Ti år siden festivalen reiste seg fra asken

Navnet Hell er generelt kuriøst og morsomt for engelskspråklige besøkende, men spesielt for bluesfolk, for hvem begrepene Hell og Crossroads har en helt spesiell symbolsk og mytologisk kraft. Mange store og mellomstore stjerner har blitt nysgjerrig på festivalen. Den vokste seg stadig større på 2000-tallet, den vokste seg for stor, gikk konkurs; men reiste seg igjen. I år kan festivalsjef Kjell Inge Brovoll feire tiårsjubileum for gjenreiste Blues In Hell.

Etter en periode med hovedsete på selve Hell stasjon, kom festivalen i fjor tilbake til sitt originale konsept på flere scener inne på Scandic Hell hotell.

Vel mye kakling

Den virkelige store attraksjonen, The Blues Brothers band med Steve Cropper og Lou Marini, spiller bare lørdag kveld; og det er da det virkelig kommer til å bli trangt om plassen i hotellet. Men det var bra med folk og solid stemning også fredag.

I tillegg til de tre scenene, er det en solide muligheter til mingling i forskjellige deler av konferansehotellet. Fjorårets nyskapning Magic Market, med lokalt brygg og en food truck med like lokale kjøttvarer er tilpasset et moderne festivalpublikum, og relaxavdelingen fungerer utmerket. Men det er en hake, det er at avdelingen er i direkte kontakt med scenen der de mest lavmælte konsertene foregår, de med sittende publikum.

Overraskelse fra Mississippi

Fredagskveldens to høydepunkt for undertegnede, solokonsertene til Lisa Mills og Amund Maarud ble begge vel krydret av bakgrunnsstøy. Spesielt sistnevnte, som spilte såpass seint at festivaltemperaturen var på topp.

Men konsertene var flotte. Lisa Mills tror jeg mange vil ha lyst til å oppleve igjen. Gjerne med fullt band. Men Mississippi-artisten klarte seg utmerket alene med sin elgitar. Hun spilte og sang fremragende coverversjoner av Otis Redding og Etta James, foruten godt eget materiale.

En av landets fremste artister

Dynamikken fra det helt vare til de elektriske utblåsningen har også Amund Maarud. Han fremførte egentonsatte dikt av Alf Prøysen og Rolf Jacobsen i tillegg til de adskillig mer rocka repertoaret han er mest kjent for. Innrammingen var en humoristisk gjennomgang av ting han har vært involvert i de siste tiårene, men alle formidling er i fullt alvor. Spesielt imponerte ham i låtene med 12-strengers akustisk gitar. De som ikke var klar over at Maarud er en av landets fremste utøvere innen rytmisk musikk ble det i løpet av denne konserten.

Forutsigelige Feelgood

Etterpå gikk det an riste løs til mer forutsigelig repertoar fra 70-tallsfavorittene Dr. Feelgood og vitale irske Grainne Duffy.

Dessverre er verken Maarud, Duffy eller Dr. Feelgood på plass lørdag kveld, men det er til gjengjeld en rekke andre av fredagens artister, som Lisa og Davina, og mange nye. Blant annet altså Blues Brothers.

Heftig bekjentskap: Ikke mange hadde hørt om Lisa Mills før årets festival. Men etter konserten hennes fredag var det til gjengjeld mange som snakket om henne. Foto: Ole Jacob Hoel
Årets tema: Ingen tvil om at Blues Brothers Band er tilbake i Hell i 2017. Foto: Ole Jacob Hoel
Høydepunkt: Amund Maarud holdt en vital og kresen konsert som favnet en ti år lang karriere. Foto: Ole Jacob Hoel
Vrimle, virmle: Treffe kjente, litt lokalt øl for tørsten og kanskje en pølsesnabb. Det er ikke bare musikken som teller på festival. Foto: Ole Jacob Hoel
Sjefsmøte: Hell-sjef Kjell Inge Brovoll og sjef for Nidaros Blues Jan Engen. Foto: Ole Jacob Hoel