- Når regjeringen la om festivalordningen, var både vi og Kulturrådet spente på om det kom mer penger i potten, sier Petter Myhr.
- Nå når det ikke blir noe av, blir det vanskelig å tilfredsstille alle, sier han.
Etter at den gamle knutepunktordningen ble avviklet, etableres til neste år en ny festivalstøtteordning under Norsk kulturråd.
Olavsfestdagene mister knutepunktstøtten
De 12 musikkfestivalene som tidligere var knutepunkt, og som fikk til sammen drøyt 80 millioner kroner i statlig støtte, skal nå vurderes sammen med de andre musikkfestivalene.
Den samlede potten utgjør 139 millioner kroner. Til sammen er det søkt om 182 millioner kroner i festivalstøtte for 2018.
Direktøren for Olavsfestdagene er skuffet over at det ikke er kommet til ekstra øremerkede midler i forslaget til statsbudsjett.
- Mange vil få mindre
Han tror flere av de mindre festivalene har en forhåpning om økt støtte med den nye ordningen. I stedet vil mange få mindre, tror han.
- Det er mange som har store forventninger. Tildelingene er klare i desember, og slik jeg har forstått det kan ikke Kulturrådet gjøre drastiske endringer fra en måned til neste, sier Myhr.
Olavsfestdagene fikk i år 10,2 millioner i statlig støtte, i tillegg til om lag 7 millioner fra fylket og kommunen. Selv har Myhr og Olavsfestdagene søkt om en økning av tilskuddene.
- Vi mener at vi burde ha mer enn hva vi faktisk får. Både Festspillene i Nord-Norge og Bergen får mer enn oss. Oslo-Filharmonien får mer enn alle festivalene til sammen. Hvem er det som gir mest tilbake til samfunnet? spør Myhr. Han legger til:
- Jeg sier ikke det fordi Oslo-Filharmonien skal få mindre, men fordi det festivalene gjør er så utrolig verdifullt. Det handler om verdiskapning på så mange områder.
DumDum Boys gjør sin største konsert i hjembyen
Ikke prosjekt, men institusjon
Myhr håper det vil komme til ekstra festivalmidler gjennom budsjettforhandlingene.
- Jeg håper det er partier som forstår at det festivalene bidrar med, gjennom verdiskapning og viktige kulturelle uttrykk, er verdifullt for samfunnet vårt, sier Myhr.
Han mener at festivaler som har eksistert i mer enn 50 år ikke burde betraktes som prosjekt, men som institusjoner.
- Vi mener Olavsfestdagene burde ha hatt fast plass på statsbudsjettet. Vi håper politikerne etter hvert skjønner det også, og ikke drar alle festivalene over én kam.
Jan Ole Otnæs leder Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte som skal avgjøre hvilke festivaler som får støtte i 2018.
Han sier Kulturrådet fikk en økning på cirka 19 millioner, men vet ikke før i oktober om noen av disse pengene vil gå til festivalpotten.
KOMMENTAR: Hvor tydelig er egentlig prioriteringene til kulturminister Helleland?
- Kan bli nullet
- Får vi ikke noe ekstra, må vi gjøre stramme prioriteringer for å utjevne forskjeller. Det kan bety at vi må ta noe fra dem som tidligere har fått mye mer enn andre, eller at festivaler som oppfattes som mindre betydelige kan bli nullet eller få redusert støtten, sier Otnæs.
Et av argumentene mot knutepunktordningen var at det ble for store forskjeller i støtte til festivalene, og at man ønsket å få en utjevning.
- Vi hadde håpet at en slik utjevning skulle skje med økte bevilgninger. Ikke at vi eventuelt skulle måtte ta fra noen for å gi til andre, sier Otnæs.
Steinkjerfestivalens Svein Bjørge har vært en pådriver for å få fjernet knutepunktordningen, som han oppfatter som forskjellsbehandling.
- Knutepunktordningen var en form for statlig bloddoping som var udemokratisk og konkurranseforskyvende. Knutepunktene skulle være drivende for regionene, men det skjedde aldri, sier Bjørge, som tror enkelte festivaler vil bli forfordelt også med den nye ordningen.
- Hvis de små festivalene fortsatt må lide for at de store skal få mye, er ikke dette løst på en god måte, sier Bjørge.