- Vi hadde et ønske om en økning, men fikk en betydelig reduksjon. Det er vi lei oss for. Jeg synes det er veldig synd for en kjempeviktig festival, sier Petter Myhr, direktør i Olavsfestdagene.

Han sier det ble avmålt stemning da tildelingen fra Kulturrådet ble kjent torsdag ettermiddag.

- Olavsfestivalen har hatt en veldig god utvikling i flere år, og har nådd et nasjonalt gjennombrudd. Da burde vi heller fått mer enn mindre i støtte.Vi er likevel ikke overrasket, fordi Kulturrådet tidlig varslet at de ville ta fem prosent fra festivalene som de anså som knutepunktsfestivaler. Vi tenkte at i verste fall tok de fem prosent, men så viste det seg at de tok seks. Det kan bety en million kroner mindre i 2018 for Olavsfestdagene, sier Myhr.

Støtteordningen er nemlig slik at 60 prosent av den offentlige støtten kommer fra Kulturrådet, mens fylkeskommune og kommune skal sørge for de resterende 40 prosent. Dermed risikerer Olavsfestdagene at også disse tilskuddene blir redusert.

- Men det er ikke noe i veien for at de kan gi mer, derfor har vi et håp om at Trondheim kommune opprettholder sin støtte, sier Myhr.

- Hva betyr denne reduksjonen?

- Det får konsekvenser, men jeg kan ikke si noe om det nå, vi må sette oss ned med stab og styre. Vi må ta ned noe, men satse på vår kjernevirkshomhet. Men ambisjonene vil være like høye. Vi har ventet lenge på denne dagen, og har for 2018 ikke booket noe som medfører noen stor økonomisk risiko. Vi måtte først se hva vi har å rutte med, sier Myhr.

Rettferdig fordeling

Kulturrådet har i alt fordelt rundt 290 millioner kroner til musikkfestivaler de neste tre årene. Det er første gang tilskuddene til samtlige musikkfestivaler er samlet på én ordning i Kulturrådet.

- Dette har gitt Kulturrådet mulighet til å revurdere tilskuddsnivåene ut fra et kunst- og kulturfaglig skjønn, heter det i en pressemelding.

- Vi mener vi har fått til en mer rettferdig fordeling av tilskuddene til musikkfestivaler. Det har vært en krevende oppgave, men vi har hatt god hjelp av midlene som kom i høstens budsjettforlik, sier leder for Musikkutvalget for arrangør og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs i pressemeldingen.

LES KOMMENTAREN FRA ÅRETS OLAVSFESTDAGER: Finale med smell i godt mellomår

Fjernet knutepunktordningen

Olavsfestdagene var en av festivalene som tidligere var omfattet av knutepunktordningen. Denne ble avviklet av regjeringen.

- Knutepunktordningen skapte unødig store forskjeller i tilskuddsnivået til ellers sammenlignbare musikkfestivaler. Vi har derfor valgt å gjøre en viss reduksjon i tilskuddene til flertallet av de tidligere knutepunktfestivalene. Dermed har vi frigjort midler som sammen med økningen fra Stortinget, har gjort oss i stand til å gi det øvrige festivalfeltet et løft som kommer til å merkes rundt om i hele landet, sier Otnæs.

Direktør for Olavsfestdagene, Petter Myhr, er skuffet over at de mister offentlig støtte. Foto: Kristin Svorte

Myhr er fortsatt av den oppfatning av Olavsfestdagene burde vært sikret en tildeling over statsbudsjettet, og håper at det vil skje i fremtiden.

- Min oppriktige mening er at Olavsfestivalen ikke er noe prosjekt. Det er en institusjon som bør ligge på statsbudsjettet. Olavsfestivalen har eksistert i 55 år, det er en festival som er grunnet på et sted og en 1000-årig historie. Det er byens festival, sier Myhr.

Olavfestdagene er festivalen i Trøndelag som får mest støtte. Totalt er de tildelt 29,4 millioner kroner de kommende tre årene. Festivalen hadde selv søkt om 11,5 millioner kroner bare for 2018.

Pstereo

Trondheim jazzfestival er en av vinnerne i Trøndelag blant festivalene. De fikk 900 000 kroner i støtte i fjor, men har nå fått tildelt 3,9 millioner kroner for å arrangere festival de tre neste årene. Det er like mye som de søkte om.

Trondheim kammermusikkfestival får også økt støtte, men har selv søkt langt mer enn de er blitt tildelt.

Foto: Christine Schefte

Barnefestivalen Juba Juba har tidligere ikke fått statlige midler. Nå får de 150 000 kroner for å arrangere festival neste år. Også publikumsdrageren Pstereo kan glede seg over at rammene er økt, samtidig som de er sikret støtte i tre år fremover.

Europe på Steinkjerfestivalen. Foto: Leif Arne Holme

I Nord-Trøndelag er det Hilmar Alexandersen folkemusikkfestival som stikker av med mest støtte. De får tildelt 2,3 millioner kroner for å arrangere festival de neste tre årene. På lista finner vi også Steinkjerfestivalen som blir tildelt 1,5 millioner kroner de neste tre årene.

Dette er de festivalene i Trøndelag som får støtte de neste tre årene:

Barokkfestivalen 2019: 650 000 kr.

Fri resonans - høsten 2018: 100 000 kr.

Juba Juba: 2018: 150 000 kr.

Nidaros Blues: 2018-2020: 1,2 mill. kr. over tre år

Olavsfestdagene i Trondheim: 9,6 mill (2018), 9,8 mill. (2019), 10 mill. kr. (2020)

Pstereo: 600 000 kr. (2018), 650 000 kr. (2019), 700 000 kr. (2020)

Røros Folk festival: 2018: 100 000 kr.

Transformfestivalen: 2018: 500 000 kr.

Trondheim Calling: 300 000 kr. (2018)

Trondheim Jazzfestival: 1,2 mill. (2018), 1,3 mill. (2019), 1,4 mill. (2020)

Trondheim kammermusikkfestival: 1,95 mill. (2018), 1,95 mill. (2019), 2 mill. (2020)

Vinterfestspill i Bergstaden: 850 000 kr. (2018)

Blues in Hell: 2018: 500 000 kr.

Hilmar Alexandersen folkemusikkfestival: 750 000 kr. (2018), 775 000 kr. (2019), 800 000 kr. (2020).

Soddjazz: 2018: 250 000 kr.

Steinkjerfestivalen: 450 000 kr. (2018), 500 000 kr. (2019), 550 000 kr. (2020)

I tillegg har Molde international jazz fått tildelt  6,7 mill. (2018)