Flere politikere erkjenner at det er på tide å gi det frie, profesjonelle kunstfeltet i byen et realt løft. I Adresseavisen lørdag skrev Marit K. Flåtter, redaktør for ArtScene Trondheim, om at den årlige støtten til profesjonelle kunst- og kulturtiltak i Trondheim blir stadig mindre. Hun mener det frie kunstfeltet har vært et nedprioritert område i mange år, og etterlyser både engasjement og visjoner på vegne av kulturlivet i byen.

- Kulturpolitikk handler om prioritering

- Jeg lurer på hvordan byens politikere tenker når så lite av kulturmidlene går til de som faktisk jobber med kunst, og de som produserer kunst. Og med kunstner tenker jeg på alle aktører fra scene til billedkunst, sier Flåtter. Hun peker på at kulturpolitikk handler om prioritering, og at man her i byen ikke ser behovene som knytter seg til selve jobben med å lage kunst og kultur.

- Trondheim er en kunstby i vekst, men samtidig har støtten til profesjonelle kunst- og kulturtiltak minket fra to millioner kroner i 2011, til 1,5 millioner i 2018. Her henger ikke Trondheim med, sier Flåtter og understreker at hun er bekymret for at en svekket kunstnerøkonomi vil ramme både kvalitet og mangfold.

Hun setter også spørsmålstegn ved Trondheims ambisjoner om å bli europeisk kulturhovedstad i 2030.

Etterspør ambisjoner

- Det er viktig for oss å synliggjøre at lokalpolitikere har et ansvar for egen kulturpolitikk. Jeg skjønner ikke hvordan dette skal kunne realiseres når ambisjonsnivået er så lavt på vegne av kunstnerne i byen, sier Flåtter.

Leder for kulturkomiteen i Trondheim kommune, Svein Otto Nilsen (PP), er enig i kritikken fra Flåtter. Han mener også at det har vært for dårlige støtteordninger for å sikre det frie, profesjonelle kulturlivet i Trondheim.

- Potten er for liten, og det frie kunstfeltet trenger langt bedre levekår enn vi har i dag. Trondheim har lenge vært kjent for bredden i kulturtilbudet sitt, men nå må vi ta en runde på hvordan vi skal prioritere for fremtiden, sier Nilsen. Han vil gjerne ha innspill fra kulturaktørene i arbeidet med å tilrettelegge for vekst og utvikling i kulturlivet.

Les også: Laget sin første kunst fra et nedlagt bordell

Tilrettelegge, ikke styre

- Vi må ha nærkontakt med kulturfeltet, og kulturkomiteen skal være et arbeidsverktøy. Samtidig er det viktig å sikre at vi kun tilrettelegger, og ikke styrer for mye. Kulturlivet selv må stå fritt til å skape, sier Nilsen.

Varaordfører Ola Lund Renolen (MDG) mener kulturlivet har litt å lære av idretten når det gjelder å synliggjøre behovene for drift og økonomi.

Kan lære av idretten

- Vi har mye å lære av idretten, de er tydeligere på dette. Og det er ingen tvil om at det frie kunstfeltet trenger et økonomisk løft. Og det er vel ikke noe «politisk selvmord» å si at vi må få opp ambisjonsnivået på flere deler av kulturfeltet dersom vi tenker å søke om å bli europeisk kulturhovedstad, sier Lund Renolen.

- Flåtter har rett, slår Erling Moe, kommunalråd (V), fast. Tanken nå er å legge opp en kulturpolitisk strategi frem mot 2025, når søknaden om å bli kulturhovedstad skal sendes inn.

Les også: Trøndersk kunstnerkomet trakk fulle hus i Oslo

Trekk-kraft for kultursatsingen

- Denne søknaden blir et instrument for å drive kulturutvikling i Trondheim frem mot 2030, og videre etter den tid også. Og da dreier det seg om alt fra bygging av kulturhus, til utvikling av det frie kunstfeltet. Vi har absolutt et løft å gjøre med tanke på produksjonsstøtten, sier Moe. Han mener det er på høy tid med visjonære tanker for Trondheim, og håper planene om å bli kulturhovedstad vil være en trekk-kraft for kultursatsingen.

- Det er på tide å tenke mer rundt hva slags utvikling vi ønsker, og da trenger vi initiativ fra kulturlivet, sier Moe.

Les også: Den gamle dropsfabrikken i Ila blir kunstgalleri

- Det er viktig for oss å synliggjøre at lokalpolitikere har et ansvar for egen kulturpolitikk, sier Marit K. Flåtter, redaktør for Art Scene Trondheim. Foto: Håvard Jensen