«Norske Byggeklosser» deler navn med, og er inspirert av humorklassikeren med Rolv Wesenlund fra 1972. Skuespiller Atle Antonsen har elleve roller i filmen, tre mer enn Wesenlund, og har selv vært med på å skrive manus, sammen med regissør Arild Fröhlich. Filmen har norgespremiere 21. februar.
Antonsen har alltid hatt lyst til å spille flere roller i en film, og her fikk han muligheten.
- Det var utrolig gøy å spille elleve roller. Hvis jeg ble lei av en rolle kunne jeg bare spille en annen etter lunsj, forteller skuespiller Atle Antonsen.
Denne filmen kan bli den store Kanonpris-vinneren
Kaotisk oppussing
Komedien handler om hva som skjer når drømmen om egen bolig blir til et overveldende oppussingsprosjekt fullt av kaos. Problemene baller på seg i møtet med byråkratiet og tvilsomme håndverkere, som alle spilles av Antonsen.
- Når det varer og rekker, er det en ganske stor belastning for et par å pusse opp, men det er perfekt for en komedie, sier Antonsen.
- En helt smertefri oppussing, innenfor budsjett, som ble akkurat det du drømte om finnes ikke. Og det kan nok mange kjenne seg igjen i, sier Fröhlich
Arild Fröhlich har selv pusset opp og kjenner igjen problematikken filmen tar opp.
- Jeg viste håndverkerne noen klipp fra filmen og de lo godt av karakteren Micha. Byggelederen var fra Ukraina, og kjente seg igjen i karakterene og likte framstillingen, sier Fröhlich.
I skyggen av Disneyland
Utfordringer hele veien
Det har vært utfordringer hele veien for filmskaperne, som forteller at noe av det mest utfordrende med å lage filmen var å ferdigstille manuset. Alle de små rollene må henge sammen med hovedhistorien. Samtidig må historien ha flere spenningskurver og overraskelselser.
- Hver gang jeg skrev om manuset, trodde jeg det var perfekt. Når tilbakemeldingene kom var det egentlig skikkelig dårlig. Der satt den tenkte jeg hver gang, men det gjorde det ikke, sier Antonsen.
Antonsen har sett manuset til den første filmen, og forteller at det kan så vidt kalles et manus. Det besto av seks håndskrevne sider, mens resten var improvisasjon.
Alle rollene som Antonsen spiller, er skreddersydd for han. Skuespilleren har jobbet hardt for å perfeksjonere alle rollene slik at det sitter i kroppen.
- Jeg synes det er gøy å se at Atle har tenkt på småting som gange, holdninger og måten de snakker på. Alle elleve rollene er godt gjennomført, sier Fröhlich.
- Hvem var den mest krevende rollen?
- Det var forbausende krevende å spille den lattermilde skrueselgeren. Han ler hele tiden, og det er det han skal gjøre, så da må det sitte hundre prosent. Det var en rolle jeg føler ligger for meg, men det tok utrolig mye krefter å le fra magen under hele innspillingen. Det fosset svette under parykken, sier Antonsen.
Da vi gjorde Tonya til heks
Ærefullt oppdrag
Skuespilleren føler det er et ærefullt oppdrag å få lage oppfølgeren til humorklassikeren.
Han har lenge tenkt på å lage en oppfølger til komedieklassikeren. Selv om filmen er en oppfølger, er historien helt ny. I den første filmen bygger de et nytt hus, i den nye pusser de opp et gammelt.
- Jeg tror vi hadde dumma oss ut hvis vi hadde laget en etterligning, sier Antonsen.
Han mener at mye av humoren som Wesenlund brukte er tidløs, og kunne vært brukt i dag. Men tempoet har endret seg.
- Tempoet er mye høyere i den nye filmen, og historien er mer effektiv, sier Antonsen.
De har også hatt med noen innslag fra originalen som en hyllest.
- Vi har gjort alt vi kan og jobba så intenst og bra vi klarer, men jeg er fornøyd når publikum er fornøyd, sier Antonsen.