De ti mestselgende kunstnerne i Norge er menn viser tall fra Kulturrådet. De tjener mest, og mottar høyest utbetaling av følgerettsvederlag fra BONO, ifølge rapporten «Kunst i tall». De er godt voksne og de er norske.

- Mer enn noensinne handler feminisme ikke bare om kjønn og kjønnsidentitet, men om etnisk, kulturell og sosial bakgrunn. I norsk politikk beveger vi oss bort fra likhetstanken og målet om en utjevning av levevilkår mellom samfunnsklassene. Og hvem er det som har «råd» til å utdanne seg til kunstner i dag? Jeg tror det er en mer homogen gruppe enn man kanskje tenker seg, og hva gjør det med kunsten?, spør Ebbing og sikter til hvordan dette påvirker det vi får presentert på gallerivegger, i bøker, i aviser, på teaterscener, filmlerret og på tv-skjermer. Selv stiller hun ut en rekke verk under «Kunst i Bergstaden» på Røros fra 13.–18. mars.

Les også: Trøndersk kunsnterkomet trakk fulle hus i Oslo

Etterlyser en mer kraftfull feminisme

- Etter mine amatørmessige utregninger har det fra 2012 til 2018 vært 22 menn og fire damer som utstillere under «Kunst i Bergstaden». Og det er ikke sånn at det finnes flere mannlige kunstnere enn kvinnelige, og det er ikke mulig at dette handler om at menn er mer faglig kompetente. Men kanskje det handler om at det kun er halve jordklodens befolkning som har et relevant ståsted å mene noe fra, sier kunstneren som gjerne hadde sett at feminismen i dag var mer militant og kraftfull for å få opp engasjementet igjen.

- Feminisme er ikke en følelsessak som jeg kan slutte å bry meg om så snart jeg måtte føle at jeg personlig ikke har behov for den, fordi jeg kanskje har en jobb og er vellykket og glad. Jeg har uansett et kollektivt ansvar. Nå er det slik at jeg er verken vellykket eller glad, jeg er faktisk ganske rasende. Det er så mange ting i verden som går i feil retning og som krever at man bryr seg, sier Ebbing.

- Kvinner må tørre å breie seg mer

Seksjonslederen i Kulturrådet, Bodil Børset, hadde gjerne sett at kvinner ikke var så redde for å stikke seg frem.

- Det handler absolutt ikke om at kvinnelige kunstnere ikke er like talentfulle som menn, kanskje snarere tvert imot. Det finnes jo mange menn som bare breier seg ut, selv også når de nødvendigvis ikke har så mye å komme med. Og dette ser vi jo i den offentlige debatten også. Kvinner må tørre mer, ikke være så nøye på det, eller så redde for å ta «rommet», sier Børset.

Hun mener mye dreier seg om at kvinner må å ta kontroll over sitt eget kunstnerskap og jobbe systematisk med forretningsutvikling og profesjonalisering.

Gjøre hverandre gode

- Dessuten må kvinner opptre solidarisk med hverandre også, klappe hverandre på skuldrene og heie på hverandre, sier Børset, og tilføyer at Kulturrådet nå har en økt satsing på kreativ næring, nettopp for å stimulere og bidra til en profesjonalisering av kunstneriske virksomheter.

- Dette betyr at vi skal jobbe med kompetanseheving, kunnskapsutveksling og gode møtearenaer. Og det er nok viktig at vi ser dette også i et kvinneperspektiv. Det handler om å gi kvinner de støttefunksjonene de trenger for å bygge et kunstnerskap. Det skal ikke være nødvendig å stå alene, sier Børset.

Les også: Laget sin første kunst fra et nedlagt bordell

Bodil Børset er seksjonsleder i Kulturrådet og mener mye dreier seg om at kvinner må å ta kontroll over sitt eget kunstnerskap og jobbe systematisk med forretningsutvikling og profesjonalisering. Foto: Vignettbilde