I fire år har Nesbø jobbet med sin versjon av et av historiens blodigste dramaer om makt og ondskap. Verden er blodig og den er farlig. Det var den for 400 år siden da Shakespeare skrev Macbeth og det er den i dag. Nesbø tviler ikke på at Shakespeares historie er aktuell.
Småpinlig blanding av Nesbø og Hollywood - Les vår anmeldelse av «Snømannen»
– Ingen kan føle seg trygg på at ikke store maktkamper kan velte en sivilisasjon, selv her i trygge Norge. Vi har levd i en forestilling om at ting er stabile, særlig vi som er oppvokst på 1960- og 70-tallet og ikke har opplevd krig. Vi tenker at vi lever i et land som gir solid trygghet. Jugoslavia var også et politisk stabilt land. I løpet av noen måneder var det snudd på hodet.
Internasjonal megastjerne
Jo Nesbø tar en slurk av kaffen. Kanelbollen er halvspist. Han er på et sted han liker seg godt.
Oslos kaffebarer, særlig et par av dem, er hans stamsteder. Der sitter han til og med gjerne og skriver. Nesbø ser ut av vinduet, utenfor passerer 21-bussen forbi i snøslapset.
Vi møtes på St. Hanshaugen fordi det er nær platestudioet dit han skal etterpå. Det er travle dager for Norges internasjonalt mest kjente krimforfatter. Han lanserer bok, han spiller inn ny plate med bandet Di Derre der han er vokalist og låtskriver, snart skal han til Storbritannia og flere andre land i Europa for å lansere Macbeth.
Forfatteren Nesbø er som vi allerede vet en internasjonal megastjerne, bøkene hans er gitt ut i mer enn hundre land og har solgt i mer enn 36 millioner eksemplarer.
Følger Shakespeares oppskrift
Den nye boken er faktisk et bestillingsverk. Det var forlaget Hogarth, i forbindelse med Shakespeare-jubileet i 2016, som spurte om nordmannen ville skrive en krim basert på et valgfritt verk av Shakespeare.
– Jeg takket ja til jobben da jeg skjønte at jeg kunne velge meg dette stykket som har fascinert meg siden jeg så filmen Macbeth av Roman Polanski. Nesbø smiler tørt.
Macbeth handler om ondskap, om maktkamp og hevn og det er et mannefall uten like, både hos Shakespeare og hos Nesbø.
– Macbeth er som et stykke musikk som ikke går opp. Jeg trodde jeg skulle gjøre noe med selve handlingen, men det endte med at jeg holdt meg strengt til hver eneste akt, hver eneste handling.
Tenkte blant annet på Bergen da han skrev
Macbeth er i Nesbøs versjon en mager tøffing av en politimann, barnehjemsbarn og tidligere narkoman. Han drives ikke minst av kona, bare kalt Lady, og hennes ønske om makt.
Handlingen er lagt til 1970-tallet i en regntung industriby der både politi og borgermester er korrupte, der narkotikaligaene har føringen og der spillekasinoene og jernbanestasjonen er åsteder.
– Dette er ikke det optimistiske lyse syttitallet. Det virkelige syttitallet var på mange måter en mørk tid med kald krig, forurensning, arbeidsledighet og narkotikaoppblomstring i de store byene. De som klarer å tjene penger er stort sett narkohaiene. Den dystre byen der det alltid regner er en blanding av bildet av Newcastle i filmen Get Carter, og Manhattan i boken Basketball Diaries og intet mindre enn vårt hjemlige Bergen, avslører mannen ved kafébordet.
– Som i Bergen kan det være et helt annet klima og idylliske områder, hvis du kommer deg ut av byen til Sotra for eksempel.
Et image mediene har skapt
Nesbø er kledd i hullete jeans og en slitt skjorte. Han sitter fremoverlent over kafébordet, og svarer både utfyllende og høflig på alle spørsmål. Sier unnskyld for lengden, når journalisten sier hun måtte lese seks hundre blodige sider for å forberede seg til intervjuet.
Mannen som ifølge mediene i 2016 hadde en inntekt på 36 millioner, blir ofte fremstilt som en slags rik myteomspunnet machomann og jetsetter. Sist i Dagens Næringsliv som hadde fulgt ham på klatretur i Thailand. Han ønsker ikke å fremstå sånn, sier han.
– Det er et image mediene har skapt. Den smule klatringen jeg driver med er en pinglesport i forhold til det tindebestigere driver med. Klatremiljøet er ikke spesielt macho, det er like mange jenter som holder på med det.
Han prøver å passe på at det finnes steder der mediene ikke får følge med, sier han.
– Jeg prøver å ha et privatliv, en indre krets av familie og venner der media ikke slipper til. Mediene tar tak i ytre ting, om det er klatring eller at jeg spiller i band eller hvordan jeg driver research. Så lenge du holder kjeft om ting, legger folk mer i det enn det er. At mediene skaper myter er helt greit, sier han.
– Pappa er en annen ting
– Vi driver tross alt i underholdningsbransjen. Det er et samspill mellom meg selv og media. Det er selvfølgelig en kjerne av sannhet i det, men jeg prøver å ha et ikke for høytidelig forhold til hvordan jeg fremstilles.
– Da datteren min var veldig liten sa hun: Pappa det sto om «Jonesbø» i avisen i dag, altså Jo Nesbø i ett ord. Hun hadde skjønt at pappa og Jo Nesbø er to forskjellige personer. Da hadde jeg kanskje oppnådd hensikten, at det er en sånn fyr der ute som er det, og så er pappa en annen ting.
Mannen på kaféstolen smiler. Han ser ut til å være i god form. Alderen preger ikke på noen måte, selv håret er i behold, hvis det er gråstenk er det vanskelig å se. Han fyller 58 om få dager.
– Gir det deg noen hindringer at du blir seksti snart?
– Ja, fysisk gjelder det at alle skader sitter mye lenger i. Hvis du får noen skader må du ta høyde for at du ha dem med deg resten av veien. Du blir mer fysisk forsiktig, det er nok sånne ting jeg merker.
Åpen for nye filmer
Få av Nesbøs bøker er blitt film. Det har med å gjøre at forfatteren har vært tilbakeholden med å gi tillatelser. Hodejegerne ble filmatisert i 2011 av Morten Tyldum. Den første Harry Hole-filmen Snømannen, en internasjonal produksjon med svenske Tomas Alfredson som regissør, ble slaktet av norske anmeldere da den kom i fjor.
– Vil du gi flere filmtillatelser etter Snømannen?
– Hvis det er en filmskaper jeg respekterer vil jeg ikke si nei og jeg respekterer Tomas Alfredson som regisserte Snømannen. Og jeg respekterer at han lagde sin egen personlige versjon av fortellingen, selv om han ikke lyktes helt. Det er det samme som jeg har gjort med Macbeth, jeg har forsøkt å lage min versjon.
– Betyr det at det er nye Harry Hole-filmer på gang?
– Det er alltid filmer på gang, men sjansene for at de skal bli realisert er noe sånt som én til tyve. Realistisk sett er altså svaret nei, men spør du om noe er på gang, er svaret ja.
– Di Derre er et rent overskuddsprosjekt
Norges mestselgende forfatter er også storselger som musiker i bandet De Derre, opprettet i 1992. Blant annet var det Di Derre og Nesbøs låt «Jenter» som viste seg å være den mest spilte gjennom 20 år, da radiokanalen P4 hadde opptelling til jubileet for fem år siden.
Nå er altså låtskriveren, vokalisten og gitaristen på vei til studio for å lage ny plate. I motsetning til Nesbøs bøker, har ikke bandet forandret seg stort på de mer enn 25 årene det har eksistert, konstaterer han litt stolt.
– Vi er akkurat de samme vi, spiller de samme låtene som for tyve år siden. Det er kjempegøy å drive med andre ting. Alle i bandet har andre ting å drive med, som Halvor som er psykolog i København, bassisten Magnus som spiller i Valkyrien Allstars og Unni Wilhelmsen som har sin karrière på si.
– Dette er et rent overskuddsprosjekt, sier Jo Nesbø.