Året var 1972, og fire unge menn som møttes i studentmiljøet på Samfundet; Erik Lie, Gunnar Kiberg, Magne Rimestad og Knut Stensholm. De var originalbesetningen i Naboens Rockeband.
Nå er det 20 år siden sist, skal vi tro Eirik, som sier de siste reunions har vært i 50-års lagene til hverandre. Men de er ikke veldig bekymret for de tre låtene de skal spille.
- Vi har spilt de låtene så mange ganger før, det er ikke noe problem, forsikrer Gunnar, som var gitarist og vokalist. Eirik spilte sologitar og Magne bass. Etter to år kom Elling Breunig inn for Knut Stensholm (1954-2010).
- Ellling kommer i morgen, og vi skal øve i trikkestallen på Lamoen i morgen formiddag.
- Øvde ei hel påske
- Jeg husker vi øvde i -73. Da satt vi i en kjeller ei hel påske for å øve. Det var ikke alle som var like begeistret for det, for å si det sånn. Ellers øvde vi vel ikke så mye, minnes Eirik.
Sologitaristen er opprinnelig fra Oslo, men etter endt artium søkte han elektro på NTH. Planen var å ta fire års studier, og komme seg hjem igjen så fort det lot seg gjøre. Slik gikk det ikke.
- Jeg ble her i 30 år, før jeg flyttet tilbake.
Nå bor Eirik i Oslo, og oppsummer livet i hovedstaden etter Trondheim på denne måten:
- Jeg har spilt i flere band, i flere sjangre, i flere år, enn jeg tør tenke på. Men gitaren har stått i et hjørne, det har gått i bass etter returen til hjembyen, så nå har jeg jeg øvd på gitar de tre siste månedene, forteller han og tar fram gitaren.
En Fender Stratocaster fra 1960, som har spilt på seg ekte patina.
Nå brygger Håkon Gullvåg sitt eget øl
Naboene til Britt
Naboens Rockeband - kult navn.
- En gang vi spilte hos meg i Vollabakken, sa naboen min, Britt - nå spiller rockebandet til naboen min. Derav navnet, forklarer Gunnar. Han ble arkitekt, men har drevet med film, video og mye annet gjennom årene. Han spiller stadig i band, men uten å stå på scener rundt om.
Naboens var rocka, hadde langt hår og var siste provokasjon før punken kom. I -72 spilte de på konserter med politisk appell, og repertoaret var Elvis, Little Richard, Buddy Holly og Shadows. Det fantes ikke mange rockeklubber, så de måtte spille på danserestauranter for å få det til å gå rundt.
- Med lavere volum og mye mer høftlig. Vi måtte jenke oss litt for å få jobber, forteller Magne.
- Nesten selge sjela si?
- Ja, det kan du si.
Det var i Trøndersk mesterskap for pop og rock i 1973 at gruppa virkelig tok av.
- Da vi var med i Trøndersk -73 var salen i kok. Jeg tror alle ønsket oss som vinnere, men det var dommere der som mente vi var for rufsete og rocka, sier Magne.
Artisten Avicii er død, 28 år gammel
Trakk tilbake to album
Men med dette hadde Naboens spilt seg inn i trøndersk publikum. De ga ut en Ep og senere to album, og to album som de måtte trekke tilbake.
- Den ene gangen fordi vi hadde laget en rocka versjon av «Ut mot havet» av Edvart Fliflet Bræin, forteller Eirik.
Noen hadde «glemt» å avklare med rettighetshaver, som var enken etter komponisten. Hun likte ikke den rocka versjonen, og vi måtte trekke albumet fra markedet.
Det gikk ikke bedre med Lp nummer to.
- Der plagierte vi coveret på albumet til «Smokies greatest hits», brukte samme skrifttyper og alt. Smokie var det bandet som solgte best i Norge på denne tida. Da fikk Gunnar Hordvik (Arctic Records) telefon fra London med beskjed som ikke var til å misforstå, forteller Eirik.
- Jeg krangla skikkelig med Gunnar om det der, syntes det var en dårlig idé, men han likte i grunnen resultatet, også. - Nå får vi PR, sa han, forteller Erik.
Plata ble gitt ut på nytt med nytt cover, med bilde av Naboens der de holdt det «forbudte» coveret mellom seg. Det første «forbudte» coveret er blitt et ettertraktet objekt for norske vinylsamlere.
Det blir ingen konserter i Granåsen Arena i sommer
- Naboens betydde alt
Naboens turnerte land og strand og spilte fra 1972 og ble oppløst i 1982.
Alle tre er samsemte om betydningen av å spille i bandet.
- Naboens betydde alt, og har vært det viktigste i livet. Det var levebrødet vårt i ti år, sier Magne, og legger tiL; - Og du har jo sønnen din som skal spille med oss i morgen, Gunnar.
- Jeg har to gutter, tvillinger, de har konsert i Oslo i dag. Lars skal være med oss i morgen.
«Kjøkkenstolen»
- Den bassen du har der, «Svithun», den er da ganske spesiell?
- Vi kaller den «kjøkkenstolen», jeg har laget den selv.
- «Svithun» - var ikke det barnevogn?
- Jo, vi har tatt det fra en barnevogn, og satt på et termometer i toppen.
Bassen ble brukt, men i dag har Gunnar et mer intrikat gitarprosjekt på gang.
- Min tipp, tipp, tipp oldefar (tror det var tre tipper) lagde den eldste hardingfela i landet. Derfor bestemte jeg meg for å lage en harding gitar. Gitarkassen er ferdig og dekorert som ei hardingfele, og seks strenger er montert.
- Utfordringen er å få plassert de fire resonans strengene, de som skal klinge med. Der har jeg ikke knekt koden ennå, men det blir nok.
Naboens turnerte land og strand og herjet på 70-tallet, nå gleder de seg til å spille på mimrekonsert i Olavshallen.
Praktfullt gjensyn med Brautigan - en bestekompis i bokform