- Dere endte opp i USA, det var en tilfeldighet?
- Ja, det har å gjøre med produsenten vår den gang, som var Bjørn Nessjø. Han sørget for å få spilt en kasset med oss for den rette mannen «over there». Fyren ble solgt, gikk i taket ... og her sitter vi oppsummerer Flakne.
- Hvordan var livet i L.A.?
- Jeg husker ingenting, svarer Terje Storli.
- Ble mye «well ...»
- Neida. det var litt rart, vi hadde spilt i Selbu kvelden før, og kom til L.A., fikk bodyguard og limo og i det hele tatt. Jeg skal ikke snakke for de andre, men jeg stupte i minibaren, forteller Storli.
- Jeg husker vi satt i et radiostudio, greit at vi snakker engelsk, men altså - det ble mye «well....». Heldigvis hadde vi Steinar Krogstad som trommis den gang, han hadde bodd i Kenya og behersket språket, og hjalp oss ut av knipa med «What he's trying to say....
Og når Return, Ole I'Dole og Dag Ingebrigtsen fra The Kids introduseres, er det høylytt og spontan jubel i salen. Sammen spiller de «Soldiers gun».
Torstein ofret dåpspengene
- Det har vært tøffe økonomiske kår underveis?
- Ja. En gang var vi i Nord-Norge, og spilte for døra i Sandnessjøen. Håpet var 3000 kroner for kvelden, men det ble 300. Og vi skulle til Svolvær! Jeg skulle kjøre bussen om bord på ferja til Hamarøy, og alle sov da de omsider kom for å hente penger av oss. Som ingen hadde. Det endte med at Torstein måtte ofre postsparebankboka si med alle dåpspengene, forteller Storli.
En annen gang måtte en av oss gi fra seg klokka for å løse oss ut, supplerer Flakne.
Med videohilsen fra Little Steven og hyllesten fra ham, mangler bare «Love don't bother me» - for den som husker «Frida - med hjertet i hånden». Og Stage Dolls, selvfølgelig.
- Stayerevne i Champions League-klassen
Adam Douglas har æren og synger for Stage Dolls-gutta, før det omsider er klart for høydepunktet og innlemming i Hall of Fame - med kommunaldirektør for kultur og næring, Ola By Rise.
- Det er en fantastisk ære å få Norges rockemusikalske svar på Rosenborg. Dere har en musikk og et uttrykk som to generasjoner hører på. Dere er gjennombruddshissige, folkelige og populær. Og dere har en stayerevne i Champion League-klassen, sa By Rise og høstet latter fra publikum i salen.
- Dessuten er det mye Roar Strand i dere, la han till og overrakte alle det synlige beviset på hederen.
Og hvordan kvitterte Stage Dolls? Jo, med full trøkk og tre trommiser, i en medley over de mest kjente låtene. Og helt klart kveldens høydepunkt, etter publikums respons å dømme.
Skolen tapte mot rocken
Claudia Scott sørget for at Morten Abel ble innlemmet i Hall of Fame.
Jon Niklas Rønning, kveldens konferansier, åpnet med sang til Kari Bremnes, Morten Abel og Stage Dolls, godt backet opp av Mannskoret Nøkken.
Morten Abel ble født og vokste opp i Nord-Norge til han passerte 15 og flyttet til Stavanger. Der han startet Mods. I dag kan vi si at der Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen har servet RBK, har Camilla Herren bidratt til å levendegjøre Mods store slager, «Tore Tang».
- Skolen tapte mot rockelivet, jeg strøyk i sosøk og fransk, men det var i videregående det første albumet kom.
Solokarrieren startet i -95, og Abel dro til London.
- Det var vanvittig å oppleve musikkulturen her.
- Du leverte tre plater på rappen, og låter som ble gigahits, du ble til og med oppdaget i Hollywood?
I filmen «Stuck on you» var Charles Wessel regissør og ifølge videohilsenen er han fortsatt Abel-fan:
- Jeg elsker musikken til Morten, vi bruker den fortsatt. Jeg syns du fortjener å bli innhyllet i Hall of Fame, sa Wessel i sin videohilsen.
Morten Abel skal turnere hele Norge i høst med musikken sin, men han er også igang med maling. En kunstnerspire, om vi forstår ham rett.
- Du har ikke tenkt å vise noe av det her?
Det er småangst i stemmen.
- Neida, men vi registrerer at du maler. Nå er du tilbake til norsk, skriver på norsk igjen, hvordan er det?
- For meg er det litt dagbokaktig, det blir nærmere og mer konkret på norsk, sier Abel og håper tekstene hans har utviklet seg siden Mods-tiden.
- Dette er fortjent, Morten
Det er Ingebjørg Bratland som får æren og synge for Morten Abel. Og tokningen hennes av «Me to går alltid aleina», blir en rørene opplevelse for Abel. Eller svett i panna, som han sier når han prøver å spøke bort de blanke øynene.
- Blir musikklivet de siste 40 årene som en grøt, eller husker du alt?
- Jeg husker det meste, bortsett fra en periode på 90-tallet. Ellers husker jeg, selv om vi spilte sju dager i uka på det meste.
Det er Claudia Scott, countrydronningen vår, som får æren av å innlemme Morten Abel i Hall of Fame.
- Morten, jeg har stor respekt for deg som musiker, låtskriver og artist. Du har stor integritet, uttallige gode tekstlinjer, og jeg synes denne prisen er vel fortjent, sa Claudia da hun overrakte prisen.
Abel kvitterte med låta «Hard to stay awake».
- Mye mørketid i meg
Så er det Kari Bremnes' tur i hjørnet til konfransier Rønning.
- Alt starter med tekst hos meg, og jeg må ha noe å fortelle. Så kommer melodien.
- Er det sånn at man må være litt deppa for å skrive tekster som du gjør?
- Jeg er nok født i moll, men deppa er jeg ikke. Kanskje er det mye mørketid i meg, men der er det mye lys og hemmeligheter også, mener Bremnes.
- Det som er artig med mennesker og menneskesinnet, er det paradoksale og alle ting som krysser i oss. Det er mer interessant å skrive om paradoksene.
- En av tekstene folk har tatt til seg er «Nytt imellom oss», hvorfor det, tror du?
- I et forhold oppstår det nye ting, nye dimensjoner som åpner seg. Det synes jeg er verdt å skrive om, mener Bremnes som får sin egen sang fremført av Bjarte Hjelmeland.
Københavnerkneipe
Sangen som må sies å være signatursangen til Kari Bremnes ble fremført av Ida Maria, en artist med et nært forhold til både låta og til Kari Bremnes. Ida Maria var også et populært innslag i Olavshallen, og kvitterte med slengkyss til både Kari Bremnes og publikum.
- Ida Maria har et sterkt uttrykk. Det der var utrolig fint, sa Bremnes etterpå.
Plutselig er låta virkelig, jeg må tro på den, la hun til.
Kari Bremnes har et stort publikum, og har samarbeidet med store artister og sangere utenfor landet, ikke minst i Sverige og Tyskland.
- Du gjorde noe med meg
- Det er utrolig flott å se musikkens kraft kommunisere over landegrensene på denne måten, sa Bremnes.
- Jeg ble glad for å få lov til å innlemme deg, Kari.
Ida Jenshus var rørt og stolt i rollen hun fikk søndag kveld.
- Når jeg tenker på deg, så føler jeg du har en sterk stemme. Jeg hørte deg og bandet ditt på Byscenen i sommer, og du vet - når du får høre yndlingslåta di... Det var en fin opplevelse og gjorde noe med meg, sa Ida Jenshus før hun overrakte prisen til Kari Bremnes.
- Tusen takk, min beste måte å takke på er å synge en sang. En av mine tidligste, den heter «Møte», sa Kari og tok salen med storm.
Hederspris til Matheson
Rockheims ærespris gikk i år til Barry Matheson. Patrick Barry Matheson (f. 14. sept 1941) har satt tydelige spor i musikkbransjen her hjemme. Han har vært artistmanager, impresario, platedirektør og forlegger.
Matheson kom inn i musikken i slutten av 50-årene, og samarbeidet med Arne Bendiksen i en årrekke. Har ble manager for The Vanguards, og var med å på å starte plateselskapet Continteal Records. Han har også bidratt til å løfte fram artister som Sissel Kyrkjebø, Terje Rypdal. Secret Garden, Odd Nordstoga, Espen Lind og Dance With A Stranger.
Han har hatt både nasjonal og internasjonal sukssess og hatt mange viktige og sentrale verv innenfor norsk musikkliv.