Dro til moteuken i Paris for å lære om fashion-galskap

Ulike sider av moteindustrien og forbrukerkulturen utspiller seg på Studioscenen på Trøndelag Teater.

- Stykket tegner et bildet av jeget som vi alle befinner oss i, og som higer etter en type forskjønnelse vi får gjennom klær, sier teaterregissør Ole Johan Skjelbred (t.v). Kenneth Homstad, til høyre, Stine Fevik, Janne Kokkin, Isak Holmen Sørensen og Vetle Bergan. 

Saken oppdateres.

Fem skuespillere på høye hæler er med i forestillingen «Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker», som hadde norgespremiere lørdag. Stykket er basert på en tekst av den østerrikske nobelprisvinneren i litteratur, Elfriede Jelinek, og handler om mote og klær.

Les også: - Å stå på scenen igjen er rene ferietilværelsen

Klær som forskjønner

- Stykket tegner et bildet av jeget som vi alle befinner oss i, og som higer etter en type forskjønnelse vi får gjennom klær. Det er skrevet som en essayistisk tekst uten handling og karakterer, men med masse betraktninger og et fantastisk språk, forteller regissør Ole Johan Skjelbred, som har valgt ut en tredjedel av Jelineks tekst til sin versjon. Og som en del av forberedelsene tok han med seg hele teaterensemblet på studietur til moteuken i Paris.

- Paris og moteuken er jo en høyborg for mote som kunst, noe vi ble veldig bevisste på. Det er lett å omtale mote som en type forfengelighet og et overflødighetshorn, det at vi kjøper klær og forskjønner oss selv på det viset. Men teksten diskuterer også dette på en interessant og respektfull måte med referanser til greske myter. Alt det vi lett ler litt av, forenkler og fordømmer, settes i en sammenheng med en eksistensiell søken og noen behov som stikker dypt i oss alle. Og som er noe mer enn bare fjas, sier Skjelbred og legger til at stykket er en kommentar til den brutale forbrukerkulturen vi lever i.

Alt det vi lett ler litt av, forenkler og fordømmer, settes i en sammenheng med en eksistensiell søken og noen behov som stikker dypt i oss alle, sier regissør Ole Johan Skjelbred (t.h). Foran Kenneth Homstad. 

Les også: Musikalsuksess med dystert bakteppe

Miljøkommentar

- Vi er i stor grad ofre for kommersialismen, og vi har jo nærmest fått implantert butikker i bevisstheten vår. Klesindustrien er forferdelig rent miljømessig, og den har gått helt av ledd. Samtidig dreier dette seg om eksistensielle behov for å komme i kontakt med noen indre idealer, sier Skjelbred.

- Hva slags forhold har du selv til mote og klær?

- Jeg er svak luksusen, og blir lett blendet av disse navnene. Man behøver ikke ha et veldig sterkt forhold til klær og mote for å føle en slags respekt for Chanel, Dior og disse ikonene. Og det ligger masse ironi i denne kulturen, for vi tror jo at de snakker direkte til hver og en av oss, men det er jo masseproduksjon, sier regissøren, humrende.

- Hva slags briller har du?

- Haha, jeg tror det er et par Prada-briller, men de er veldig gamle, altså, sier Skjelbred.

LES OGSÅ: Det handler om å overleve i et konfliktfylt samfunn

- Gøy å se fashion-galskap

- Det var utrolig gøy å se all den fashion-galskapen i Paris, supplerer skuespiller Janne Kokkin flirende, og forteller at de sto utenfor og kikket på alle som gikk inn på motevisningene. Selv er hun ikke av dem som er mest opptatt av mote og klær.

- Jeg vet likevel at dersom jeg kunne velge, hadde jeg nok bare kjøpt kjempedyre, veldig enkle og eksklusive designerklær. Jeg vil heller ha noen få, bra plagg, enn masse forskjellig dilldall, sier Kokkin.

Hun handler ikke lenger på Fretex, men velger klær av god kvalitet. Kasjmir.

- Det er jo noe av galskapen i moteindustrien vi ønsker å formidle i denne forestillingen, og at det er mye materialisme. Jeg kan ikke forestille meg et stykke med færre symboler enn denne. Dette er ikke noe politisk teater, men det er klart det en kritisk stemme i bunnen her. Dette er vill fantasi. Og klærne vi har på oss er veldig fashionpreget, selv om de er spesielle. Men de er absolutt linket til det vi så av fashion i Paris, sier Kokkin.

Større bevissthet blant unge

Susanne Gau Klein driver klesbutikken Suuz i Trondheim og forteller at kundene har blitt mer og mer bevisste på hva de kjøper både med tanke på miljø og stil.

- Spesielt de unge er miljøbevisste i dag, og mange er tydelige på hva de mener om pels og skinn. Vi er jo litt «uniformerte» i Trondheim og mange velger de samme merkene på skjerf, jakker og sko. Så det er jo bra å se at stadig flere blir bevisste på å finne sin egen stil, sier Klein.

«Lyset skal bare skinne på meg og mine ønsker», norgespremiere, Studioscenen, Trøndelag Teater, lørdag 26. mai.

LES OGSÅ: Generasjonsskifte på teatret

På forsiden nå