Da hun var liten, løp Bordvik hjem fra skolen for å lage muffins til moren og faren før de kom hjem fra jobb. Det beste hun visste var pannekakene faren laget til middag hver tirsdag, og hun syntes moren var den beste kokken i verden. Det synes hun fortsatt. 29. juli flytter hun til Færøyene for å jobbe på Michelin-restauranten Koks. Der skal hun jobbe side om side med noen av de beste kokkene i verden, og lage ekte færøysk mat.
Må ha is i magen
I løpet av de siste tre årene har hun vært lærling på Credo, jobbet på Noma i København og Røst teaterbistro i Trondheim, i tillegg til at hun har jobbet en sommer på Koks, restauranten hvor hun skal være det neste året.
– Et år er lenge i kokkeyrket, sier Bordvik. – Før kunne det gjøre meg nervøs, men jeg har lært meg å være rolig. Om man skal gå og stresse for framtiden hele tiden, tar man med seg de dårlige følelsene inn på kjøkkenet og blir ekstra sliten. Man må ha is i magen, sier 22-åringen.
Selv om det er et noe usikkert yrke, er ikke Bordvik bekymret for arbeidsmuligheter i framtiden.
– Det trengs kokker over hele verden uansett, folk må jo ha mat. I framtiden har jeg lyst til å åpne en restaurant på Røros, men det skjer nok ikke med det første.
Rart å si man er flink
Samtidig som hun skal jobbe på Koks, har Bordvik fast base i Oslo. Der bor kjæresten Aleksander Storm, som hun møtte da hun jobbet på Røst i Trondheim.
– Han var sous chefen min, sier hun og ler. – Sjefen min altså. Det gikk fint det, han er veldig enkel å forholde seg til, og en utrolig god kokk!
– Det er vel du også?
– Jeg synes fortsatt det er rart å si om seg selv … Men jo da, jeg er flink. Men jeg vil fortsatt lære mer, sier Bordvik. Hun forteller at da hun jobbet på Røst, så pleide hun og de andre ansatte å ta tiden på seg selv da de fileterte fisk eller renset kylling, konkurrerte med seg selv.
– Det er konkurranse kokkene imellom, men jeg konkurrerer mest med meg selv. Jeg synes det er gøy, sier hun.
En umettelig nysgjerrighet
På spørsmål om det er noe hun enda ikke har fått til, nøler den unge kokken.
– Det handler i stor grad om å ikke gi seg etter første, ofte mislykkede, forsøk. For det er sjelden du får til noe nytt første gang du prøver, sier hun. – Jeg har lyst til å få til en rett med krekling, og har prøvd meg på en is, men den ble ikke noe særlig god. Bærene pleier å bli dynket i sukker, fordi de er så beske, men jeg har lyst til å få til noe uten alt sukkeret, forteller hun.
På jobb har den unge kokken vært glad i å jobbe med sjømat og pasta, retter som ifølge henne selv kan varieres i det uendelige. Når hun er hjemme spiser hun asiatisk, spicy mat til middag, og vafler hver søndag.
– Kjæresten og jeg sådde blomster og reddiker i vinduskarmen en liten tid tilbake, og fikk tre fine reddiker av det. De spiste vi på frokostvafler en søndag, det var kjempegodt! Jeg mener vafler er det nye brødet, alt fungerer sammen med vafler, sier hun.
Da Bordvik begynte å jobbe som kokk, syntes moren det var skummelt å lage mat til henne. Det samme syntes vennene, som plutselig hadde med seg en profesjonell på taco-kveldene.
– Mamma var redd for at maten hun laget ikke var god nok, men mamma er jo den beste kokken i verden i mine øyne. Selv om folk spøker med det, så er det noen som synes det er skummelt å lage mat med meg, men de har ingenting å være redde for, sier 22-åringen.
Tung og hardt arbeid
Tidligere har Bordvik jobbet fra 7 om morgenen til 23 på kvelden. Når hun begynner på Koks blir dagene nærmere halverte, noe hun tror hun må tilpasse seg.
– Det er lange arbeidsdager, men jeg koser meg så på jobb, så jeg føler nesten jeg jobber mot klokka. Man jobber med så hyggelige kolleger, og pusher på, så da går jo timene, sier hun.
Likevel er hun sliten etter en lang uke på jobb, og er påpasselig med å utnytte fridagene godt. Da går hun turer i skogen, strikker, ser på serier eller drikker god vin i godt selskap.
– Man må ha et friskt hode og en frisk kropp. Man kan jo krasje litt i dette yrket. Det er mange ganger jeg kjenner det er tungt og hardt, men sånn tror jeg alle har det innimellom. Jeg har aldri følt jeg ikke får til mer, men det er helt klart noe som er viktig å tenke over.
Om tre små uker skal Bordvik flytte til Færøyene. Før den tid skal hun feriere i Arendal sammen med svigerfamilien, lære seg å stå på vannski og ut på båttur. Slappe litt av, rett og slett.