Statsministeren kalte seg selv «kulturkjerring»

– Et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati, understreket kulturminister Trine Skei Grande (V) da hun la fram kulturmeldingen.

Kulturminister Trine Skei Grande presenterte ny kulturmelding på Vega Scene i Oslo fredag. 

Saken oppdateres.

Dette er den første nye kulturmeldingen på 15 år.

Meldingen fastslår blant annet at regionene skal få større ansvar for kulturoppgaver.

Sammen med statsminister Erna Solberg presenterte Skei Grande «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida» på Vega Scene i Oslo.

Les hele kulturmeldingen her

Hun påpekte at et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati.

– Kulturpolitikken må bidra aktivt til at alle får like muligheter til å uttrykke seg, og til å oppleve kunst og kultur av ypperste kvalitet. På denne måten kan kulturlivet fremme toleranse og forståelse for andre mennesker og skape rom for refleksjon og innsikt om verdier og identitet, sa Grande.


Kulturmeldinga 2018: Nasjonale kulturpolitiske mål

td61e2d9.jpg 

I den nye kulturmeldingen lister regjeringen opp ni overordnede kulturpolitiske mål.

Regjeringen «ønsker et fritt og uavhengig kulturliv» som:

* Skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet

* Fremmer danning og kritisk refleksjon

* Tar vare på og formidler kulturarv

* Skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen

* Er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter

* Tilbyr møteplasser og bygger fellesskap

* Fornyer seg og viser evne til omstilling

* Har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse

* Styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

Kilde: Stortingsmeldingen «Kulturens kraft», 23. november 2018


Kulturmeldingen tar for seg mangfoldsbegrepet, at kultursektoren klarer å være relevant for alle deler av samfunnet og representerer befolkningen. Dette er en forutsetning for å utløse den samfunnsbyggende kraften som kunst og kultur kan ha, og for den framtidige viljen til å prioritere offentlig finansiering av kulturlivet, heter det.

350 innspill

Den ferske stortingsmeldingen gir signaler for hvordan norsk kulturpolitikk skal utformes de neste årene. Kulturepartementet inviterte alle til å bidra med skriftlige innspill til arbeidet med kulturmeldingen. I alt kom det inn rundt 350 innspill, som departementet har gått gjennom.

Kulturminister Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg før de la frem ny kulturmelding fredag. 

 

Mange kulturaktører landet rundt var på forhånd spent på hvordan deres felt ville bli omtalt i styringsdokumentet på i underkant av hundre sider.

I kulturmeldinga kommer det fram at utvalget foreslår «omfattande overføringar av tilskotsmidlar frå Kulturdepartementets budsjett til fylkeskommunane». Dette innebærer at fylkeskommunene får et større ansvar for kulturoppgaver.

Bakteppet er at Kommunal- og moderniseringsdepartementets ekspertutvalg i vinter foreslo å overføre finansieringsansvaret for kulturinstitusjonene utenfor Oslo til fylkeskommunene. Dette skapte reaksjoner i kulturlivet i landet, blant annet hos avtroppende teatersjef ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun.

«Hvordan sikre at kulturen ikke taper i konkurransen om begrensede midler med viktige lovpålagte oppgaver som helse og skole? Hvordan sikre at arbeidsintensive institusjoner med ambisiøse kvalitetsmål ikke havner i budsjettkamp med andre kulturvirksomheter i regionen?», skrev Seltun i et leserinlegg i februar i år.

Innlegget var en reaksjon på en kronikk fra May Britt Lagesen, hovedutvalgsleder for kultur i Trøndelag fylkeskommune og Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse.

Kulturministeren sa fra scenen at innspillene hun har fått forteller at kulturaktørene er fornøyd med delt finansiering mellom fylke og stat. Hun lovet at «staten ikke skal abdisere i kulturpolitikken». Men hun la også til at hun vil snakke personlig med kulturlivet i hver region, og finne ut av ansvarsfordelingen.

- For øyeblikket er samordningen innenfor kulturpolitikken er altfor dårlig, sa hun.

I meldingen heter det at «det er ønskjeleg å styrkje fylkeskommunane si rolle i den nasjonale kulturpolitikken, og leggje til rette for vidare vekst og utvikling med lokal og regional forankring».



Viktig egenverdi

Statsminister Erna Solberg (H) understreket at kulturen ikke bare er «kremen på kaken», men at den har en viktig egenverdi når man skal skape et bærekraftig samfunn.

– Kultur handler om hvem vi er. Det handler om historien. Tradisjonene, kulturarven. Men også om hvem vi vil være. Det er utrolig leit hvis den første stortingsmeldingen på 15 år ikke skulle skape diskusjon. Men vi håper også den kan bringe litt ettertanke og refleksjon, og ikke bare automatiske ryggmargsreflekser, sa Solberg i sin innledning.

Hun kalte seg selv kulturkjerring, og presiserte etterpå hva hun mente med det:

– I det legger jeg at jeg er glad i kultur, og tilhører den aldersgruppen som går mest i teater, på konsert, rett og slett fordi vi har tid og er i en livsfase hvor vi har mulighet til å gjøre det. Jeg er veldig glad i norske kulturuttrykk og å oppleve kunst og kultur i Norge.

Teknologi og finansiering

Regjeringen vil satse mer på en norskspråklig digital infrastruktur slik at teknologiske løsninger skal kunne brukes i tjenester som er rettet mot hele befolkningen.

– Noe av det vi gjør med denne kulturmeldingen, er å jobbe med hvordan vi skal bruke de nye virkemidlene som digitalisering, og rammebetingelser for det. Dette er et startpunkt for veldig mye annen politikk framover, sier statsministeren til NTB.

I meldingen fremgår det at den økonomiske utviklingen i kultursektoren stiller krav til omstilling. Her pekes det på behovet for ulike finansieringskilder, omstilling, nye forretningsmodeller og at økt privat investering kan styrke økonomien i kulturlivet.

«Offentlige finanser vil i tiden fremover være under press på grunn av høye offentlige utgifter kombinert med reduserte inntekter. Dette vil kunne få følger også for overføringene til kultursektoren og kan tvinge fram krevende økonomiske prioriteringer i årene som kommer», innledes økonomikapittelet med.

Norsk krimeksport

Statsministeren benyttet også anledning til å nevne en av norsk kulturs største eksportartikler – kriminallitteraturen.

– Vi må leve med at vi oppleves som et morderisk folkeferd i utlandet, sa Solberg med glimt i øyet.

Nettopp viktigheten av få bringe kunst og kultur fra Norge ut i verden for å møte et større marked, er viet et eget kapittel.

For å oppnå det ønsker regjeringen å øke profesjonaliteten og aktualiteten i kulturlivet og fremme Norge i det internasjonale samfunnet. Samtidig må det legges til rette for at norsk kulturliv blir eksponert for og inspirert av kulturuttrykk fra andre nasjoner.

- Fri og uavhengig

Da Skei Grande igjen tok ordet, understreket hun viktigheten av ytringsfrihet og innledet med å si at «det vestlige demokratiske samfunnet står foran store utfordringer».

 

Ny teknologi og globalisering var også temaer kulturministeren vektla.

- Kulturen skal være fri, uavhengig og den skal være på armlengdes avstand, sa hun, før hun la frem de ni overordnede målene i kulturmeldinga (se faktaboks).

- Gå hjæm å læs, før dåkk begynne å kjeft, sa kulturminister Trine Skei Grande til den fullsatte salen etter at Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta Isaksen og bandet Isak hadde satt et musikalsk punktum for seansen.

På forsiden nå