Måtte legge fra seg språket for å overleve. Nå snakkes det av under 2000 mennesker

For hundre år siden måtte sørsamene legge fra seg språket sitt i håp om å overleve, og det er kun noen få tusen som snakker det i dag. Det ønsker sametinget å gjøre noe med, og arrangerer denne uken Samisk språkuke i hele landet.

Mikkel Gaup holder joikekurs under språkuken på Snåsa. Her underholdt han en barnehage på samefolkets dag i 2018.   Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Saken oppdateres.

- Selv om Norge, ifølge kongen, territoriet til to folk - samer og nordmenn, er ikke det samiske veldig synlig, sier Inger Marit Eira-Åhrén.

Eira-Åhrén er enhetsleder for samisk språk- og kultur i Snåsa kommune og arrangerer denne uken sørsamisk språkuke for å synliggjøre urfolkspråk.

LES OGSÅ: Marja vil gjøre Trondheim litt mer samisk

Mistet språket for å overleve

I år er det FN’s internasjonale urfolksspråkår. I den forbindelse arrangerer Sametinget en nasjonal samisk språkuke. Språkuken arrangeres både i Norge og Sverige og har blant annet arrangementer i Trondheim, Snåsa, Røyrvik og Røros. I Trøndelag er fokuset på det sørsamiske språket.

- Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at det er et titalls samiske språk, sier Eira-Åhrén.

Til tross for at sørsamisk er et av de tre mest brukte samiske språkene er språket kun i bruk av mellom 1000 og 2000 mennesker, og mange av disse er ikke morsmålbærere.

- Det er mange som behersker det i en eller annen form. Men vi har ingen eksakte tall på det, forteller Eira-Åhrén.

Hun forteller at fornorskingsprosessen som var rettet mot det samiske folket på 1900-tallet gikk hardt ut over språket.

- Det var en fornorskningsperiode som var relativ hard. Mange måtte, i håp om å overleve, slutte å bruke språket. Her manglet det også et majoritetssamfunn der det samiske språket var et samfunnsbærende språk.

LES OGSÅ: Sørsamisk kultur må bli mer synlig i byen

I Finnmark var derimot det samiske folket majoriteten i noen samfunn og det samiske språket er fremdeles et samfunnsbærende språk

- Du behøver ikke å kunne norsk for å komme deg rundt i for eksempel Kautokeino og Karasjok, sier hun.

I sørsamiske områder fantes det ingen samiske majoritetssamfunn eller kommuner, og det fantes ikke en kommune å «trekke seg tilbake til». I dag finnes det heller ingen områder der det sørsamiske språket er samfunnsbærende, men situasjonen er bedre.

- I dag kan elever lære seg samisk på skolen, det finnes kommuner som er tospråklig og det samme er fylket. Disse er med på å bevare språket. Vi har en bedre posisjon i dag, men jobben er ikke gjort i en håndvending, sier hun.

Inger Marit Eira-Åhrén, enhetsleder for samisk språk- og kultur i Snåsa kommune.  Foto: Privat

LES OGSÅ: Frode Fjellheim og Cantus klar for ny eventyrlig runde med Disney

Mangler kunstspråket

Siden det er få som snakker språket, er det enda færre som skriver bøker, teater og musikk på sørsamisk.

- Det gjør at det ikke finnes veldig mange språkarenaer og få er med på å produsere for eksempel lærebøker. Men vi har et barnebokprosjekt nå som viser at det er mulig å gjøre noe med det, sier hun.

Prosjektet går ut på å oversette barnebøker til sørsamisk, og i dag har de oversatt rundt 80 bøker.

- Men vi mangler alt fra poesi til tykke faglitterære bøker. Bibelen finnes for eksempel ikke på sørsamisk, sier Eira-Åhrén.

Heldigvis mener hun at arbeidet nytter og at det er håp.

- Vi har flinke unge, nye artister som for eksempel Marja Mortensson som blir forbilder for de unge som nå holder på å tilegne seg språket. Vi har et sørsamsisk teater, Åarjelhsaemien Teatere AS, som bidrar til at vi får teaterforestillinger på sørsamisk.

Trenger mange språkvenner

Med språkuken ønsker de å venne folk til å lese og se samisk og samisk språk overalt.

- Vi vil først og fremst lage arenaer der språket er synlig og kan høres, sier Eira-Åhrén.

I løpet av uken har de blant annet joikekurs med Mikkel Gaup, teaterforestillinger, lansering av nytt geosnapfilter og innebandy.

- Hvordan spiller man innebandy på sørsamisk?

- Jo, da bruker du de ordene du kan. Alle får utdelt noen ord, som sentre og score, på forhånd, også spiller vi.

De har også fått satt opp flere sørsamiske skilt, blant annet på den lokale Coop-butikken.

- Vi håper først og fremst å sette fokus på språket og at flere kan se viktigheten i å lære seg det. Slik at lokalt næringsliv skjønner at det er ikke så farlig om det henger et samisk skilt i butikker eller på bilverkstedet, sier hun.

Under språk-uken ønsker de at alle skal kunne delta, ikke bare de som er samisk.

- Åpne sinnet, hjernen og hjertet. Vi trenger mange språkvenner, sier Eira-Åhrén.

LES OGSÅ: Vil at hele verden skal drikke vann fra Snåsa

På forsiden nå