Sprudlende norsk komedie

Herlig norsk samlivskomedie om ei gravid som ikke vil bli mor.

Morsomt: Kristine Kujath Thorp og Ninjababy i original og god norsk komedie.  Foto: Motlys, Arthaus

Saken oppdateres.

Den andre spillefilmen til Yngvild Sve Flikke er omsider klar for norsk kinopremiere fredag etter flere koronautsettelser. Debuten, «Kvinner i for store herreskjorter» åpnet Kosmorama i 2015. Etter å ha jobbet mye for tv i mellomtida, blant annet som regissør for tv-serien «Heimebane», åpnet hennes andre film «Ninjababy» Tromsø Internasjonale Filmfestival, i januar. I mellomtiden har den høstet velfortjent internasjonal ros på filmfestivaler i Berlin og Texas.

«Ninjababy» er definitivt verdt ventingen. «Kvinner i for store herreskjorter» var en solid, velspilt og ganske morsom debut, med handlingen lagt til Trondheim. «Ninjababy» er råere, dristigere, morsommere og enda mer velspilt og gjennomført.

Filmen er basert på tegneserieromanen «Fallteknikk» av Inga H. Sætre, som dessuten har bidratt til de animerte innslagene i filmen. Manus er skrevet av Johan Fasting, som fikk fortjent gjennombrudd som manusforfatter som serieskaper av «Heimebane». Som i Flikkes forrige film handler det om ei ung kvinne som prøver å finne seg selv og gjør noen grove tabber på veien.

23-årige Rakel i store ullgensere er en råere og helt annen type enn Sigrid i herreskjorte. Ved starten på filmen får hun til sitt store sjokk vite at hun er gravid og lengre på vei enn hun trodde var mulig. Hun er samboer og lever livet ansvarsløst med venninnen Ingrid. Hun har verken lyst på eller rom for et barn i livet sitt. Med et noe utsvevende sexliv er hun dessuten usikker på hvem som er faren.

God kjemi: Kristine Kujath Thorp og Nader Khademi har god kjemi på lerretet i «Ninjababy».  Foto: Motlys

Det er noe rufsete, tett på og uvørent over filmen som gir den særpreg og en tone som kler historien, og matches av lyd og bilder. Det er uvant, men befriende å se en film fra Oslo uten lekre bilder fra pent stylede leiligheter og gjennomfotograferte bybilder. Det vekselvis morsomme og beklemmende rett-på-sak-grepet er avhengig av at skuespillere og spillestil fungerer. Det er filmens sterkeste kort.

Kristine Kujath Torp, som også var god i «Den største forbrytelsen», er strålende i hovedrollen som ufrivillig gravid som hater Abba og blir rasende når venninnen sier at jakten på hvem som kan være faren ligner på opplegget i «Mamma Mia».

Mor og barn: Herman Tømmeraas gir stemme til Ninjababy, mens Kristine Kujath Thorp er det nye skuespillerfunnet i norsk film, ifølge vår anmelder.  Foto: Motlys

Hele det vesle ensemblet av skuespillere bygger godt opp om filmens friske tone og stil, forsterket av innspillene fra det ufødte barnet, Ninjababy, som kommenterer i animert form. Jeg har sannsynligvis aldri sett en norsk film så opptatt av kroppsvæsker, men etter en rå start, tilføres historien den nødvendige varmen.

Nader Khameni («Heimebane») gjør sin beste filmrolle som aikidoinstruktør, nerd og en av Rakels barnefarskandidater. Arthur Berning («Mannen som elsket Yngve») lever opp til rollen som Pikkjesus. Silya Nymoen gjør en imponerende filmdebut som skuespiller, men rollen og sidesporet som halvsøster er manusets svakeste punkt.

En komedie om ufrivillig graviditet låter traumatisk, men her får det frisk, menneskelig og morsom setting. Yngvild Sve Flikkes andre spillefilm er hakket bedre enn den solide debuten. «Ninjababy» kan sees som et herlig motstykke til Netflix-aktuelle «Pieces Of A Woman», om kropp, graviditet og vanskelige følelser før, under og etter.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Anmeldelsen er oppdatert og tilpasset kinopremieren 21. mai, etter at den først ble publisert 19. januar 2021.

Les flere anmeldelser av aktuelle filmer og serier her


På forsiden nå