Skeikampen, Norge, 02.12.2019. Johannes Høsflot Klæbo. Fotografert i forbindelse med nominasjon til Årets Trønder. Foto: Roar Blåsmo-Falnes TIL ÅRETS TRØNDER. BRUK MÅ AVTALES MED KAROLINE ULVNES.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Årets trønder - kandidat 5:

Verdensmesteren fra Byåsen

Som 15-åring tok han et valg om å prøve å bli best mulig på ski. Fire år senere var han verdensmester.

– Det første rennet i verdenscupen gikk over all forventning. Selv om det er bare en liten del som er gjort, er det en god følelse å ha fått en god start.

Det sier skiløper Johannes Høsflot Klæbo. Da vi møtte han på hytta i Skeikampen utfor Lillehammer, var sesongen nettopp begynt.

Nå er det konkurranser hver helg frem til mars.

Trønderen fra Byåsen stilte i sitt første verdenscuprenn da han var bare 19 år gammel, og han viste seg raskt å være et talent.

– Plutselig skulle NRK filme at jeg så på finalen. Det var da alt endret seg.

Johannes Høsflot Klæbo er den siste av fem finalister i kåringen av Årets trønder 2019. De fire andre er Odd Reitan, Astrid Smeplass, Victor Sotberg og Heidi Bjerkan.


Juryens begrunnelse

Johannes Høstflot Klæbo: VM-kongen, verdenscupvinner og forbilde. Han har gitt oss mange tv-øyeblikk, samtidig som han sprer treningsglede og positivitet utover skisporet. En ekte trønderambassadør.


Måtte velge mellom ski og fotball

Klæbo fikk sine aller første ski som toåring, og var ofte med morfar ute i marka. Men det var ikke noe selvfølge at gutten fra Byåsen skulle satse på langrenn:

– Egentlig så synes jeg at det kanskje er enda artigere å spille fotball enn å gå på ski, men jeg er nok mye bedre til å gå på ski, ler han.

Klæbo begynte tidlig å være med morfar Kåre på skiturer. Her fra sin første vinter med ski på beina.   Foto: Privat

– Jeg vet at jeg er veldig heldig, sier Klæbo når han snakker om familien sin. Her på påsketur med morfaren.  

Han bestemte seg som 15-åring at han ønsket å satse på skidrømmen, og se hvor god han kunne bli.

– Derfor bestemte jeg meg for å gi det noen år og se hvor god jeg kunne bli på ski. Planen var å fullføre videregående, og prøve meg som senior ett par år.

– Hvis jeg ikke ble god nok til å kjempe om medalje, var det ikke noe vits. Da kunne jeg likegodt gjøre noe annet.

[flexy="2, full"]

Selv om Klæbo er i verdenstoppen i langrenn, finner han fortsatt rom til å spille fotball for laget Astor.   Foto: Kim Nygård

Familien er det viktigste for Klæbo, både på jobb og privat. Her med morfar Kåre og lillebror Ola.  Foto: Morten Antonsen

[/flexy]

LES OGSÅ: Klæbo skal prøve seg i ny idrett: – Det blir artig

– Mistet helt forstanden

Og da Klæbo stilte i sitt første renn som senior som 19-åring, overrasket han alle og ble kalt «den nye Northug».

– Jeg var utrolig nervøs, og nesten sliten da jeg stilte til start. Jeg gjorde alt feil den dagen. Først trente jeg ei økt på morgenen, og tenkte «nei, jeg må jo trene ei økt til...».

– Jeg lå i senga og kjente at jeg var nervøs, og endte opp med å trene tre ganger på én dag. Jeg gjorde alt feil, ler han.

– Men det er kanskje i den perioden man lærer mest.

[flexy="2, full"]

Da Klæbo stilte til start under sprintfinalen på Beitostølen i 2016, tok han en overraskende seier.   Foto: Terje Pedersen

Klæbo forteller at han var utrolig nervøs før han stilte til start. – Jeg var utrolig nervøs, og nesten sliten da jeg stilte til start.   Foto: Terje Pedersen

[/flexy]

Sprinten endte i seier for 19-åringen fra Trondheim. Allerede uken etter markerte han seg internasjonalt da han kom på tredjeplass i det første rennet i Verdenscupen i 2016/17 i Kuusamo.

– Jeg skjønte ingenting. «Oi, hva var det som skjedde nå?», tenkte jeg. Jeg mistet helt forstanden.


Johannes Høsflot Klæbo (23)
  • Født 22. oktober 1996 i Oslo, og er en norsk langrennsløper. Han er tidenes yngste mannlige OL-vinner i langrenn, og ble i 2018 tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner av verdenscupen i langrenn.
  • Det hele startet da han slo alle konkurrentene i sprinten på Beitostølen i november 2016. Han fikk raskt kallenavnet «Nye Northug», og har i ettertid tatt langrennssporten med storm.
  • Morfar Kåre Høsflot er trener, og far Haakon er manager. Utenfor idretten driver Klæbo sin egen YouTube-kanal sammen med lillebror Ola med 102.000 abonnenter.

LES OGSÅ: Tror Klæbo trekker dobbelt så mange tilskuere som et fullsatt Lerkendal

Familiekjær

Tre år senere sitter han godt plantet foran peisen på hytta i Skeikampen. Klæbo og pappa Haakon har nettopp vært ute på dagens første treningstur, og fyret så godt i peisen at vi blir nødt til å åpne døren.

På kjøkkenet står pappaen og lager dagens lunsj som består av salat, søtpotet og kylling.

Han forteller at det er på hytta han slapper av som best, så lenge han har familien rundt seg.

Utenfor hytta i Skeikampen står skiene allerede klare til dagens andre økt. Det er det pappa Haakon som sørger for.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

– Når jeg er på hytta med pappa, føler jeg meg hjemme. Helst skulle jeg jo hatt med hele familien, men det er vanskelig i hverdagen. Familien min gir meg den roen jeg trenger, sier han.

- Jeg vet at jeg er veldig heldig, sier Klæbo om familien sin.   Foto: Richard Sagen

Og alle i familien har hver sin oppgave i «Team Klæbo».

Pappa Haakon jobber som manager, søsknene Ola og Ane hjelper til med videobloggene Youtube, morfar Kåre er trener og mamma Elisabeth er alt mulig-damen som har ansvar for økonomi, vasking av klær og er "sjefen" i huset:

– Jeg har en familie - og ikke minst en morfar - som har tilrettelagt for at jeg skal få følge mine drømmer. Jeg føler meg utrolig privilegert.

– Når jeg kommer hjem fra reise stikker jeg ofte opp til mamma og pappa. Da henter jeg meg en porsjon med middag og legger igjen klær som skal vaskes, så leverer mamma det to dager etterpå, ferdig vasket og tørket.

– Jeg vet at jeg er veldig heldig, ler han.

LES OGSÅ: På tre år har Team Klæbo vokst fra fem til elleve personer

OL-gull

I 2018 vant han tre gull da han deltok i OL for første gang i Pyeongchang. Med det ble han tidenes yngste mannlige OL-vinner i langrenn. Samme sesong ble han også tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner av verdenscupen i langrenn.

– Føler du et press på å prestere?

– Det største presset legger jeg på meg selv. For det er jo jeg som har mest lyst til å gå fort på ski.

– Jeg husker spesielt godt OL. Jeg var fryktelig sliten, og kjente på den følelsen av at kun gull var godt nok. Det var ingen god følelse.

[flexy="2, full"]

Under OL i Pyeongchang i 2018 tok Johannes Høsflot Klæbo tok sitt første OL-gull.  Foto: Rune Petter Ness

Klæbo forteller at han under OL i 2018 kjente på en følelse av at kun gull var godt nok. Det var ingen god følelse, sier han.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

[/flexy]

Sove, trene, spise

Klæbo forteller at han er et rutinemenneske, som trives best når han får bruke dagen på å trene, spise og sove.

– På en optimal dag står jeg opp ganske tidlig og trener et par-tre timer på morgenen, går inn og spiser mat, sover en time og slapper av.

– Så er det ut på dagens andre økt, inn og spise igjen - og vente på at jeg skal legge meg og sove.

– Så blir det litt Playstation og serietitting mellom slagene.

Utenfor hytta på Skeikampen ligger skiløypa omtrent fem meter utenfor inngangsdøren.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

– Hva føler du at du har måttet ofre?

– Man blir nødt til å velge bort det sosiale til tider.

– Men det er klart at den dagen jeg føler at jeg må ofte veldig mye, da må jeg vurdere å finne på noe annet.

LES OGSÅ: Landslaget ikke nok for Klæbo: Vil trene fast med utenlandske rivaler

Lite tid til å være samboer

I sommer flyttet han også sammen med kjæresten Pernille i en enebolig på Byåsen. 23-åringen forteller han at han stortrives i den nye tilværelsen – selv om det ikke blir så mye tid til å være samboere.

  Foto: Privat

– I løpet av en vinter ser jeg Pernille kanskje to-tre ganger i uken. Det er ikke så veldig mye, men sånn blir det når jobben må prioriteres.

– Når vi er sammen blir det mer avslapping og TV-titting enn skiturer, smiler han.

LES OGSÅ: Klæbos nye liv som huseier: Blir vekket av at morfar leter etter malingsspannet

Og han innrømmer at han gleder seg litt til mars. Da håper han at han både er sliten og fornøyd etter vinterens innsats.

– Langrenn er jo helt klart det morsomste jeg kan holde på med. Det er ingenting som gir meg mer glede enn å være den første til å krysse mållinja.

– Samtidig begynner jeg å se på ting i et større perspektiv, og skjønt at det er andre ting i livet som kan gi meg energi og som er morsomt å drive med.

– Selv om målet er å ta gullet, er det kanskje enda viktigere for meg å sette pris på den gleden jeg føler enn selve pokalen.

– Selv om målet er å ta gullet, er det kanskje enda viktigere for meg å sette pris på den gleden jeg føler enn selve pokalen.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes