Anders Bardal lader batteriene i Granåsen før sesongens store høydepunkt, den tysk-østerrikske hoppuka. – Det er uvant å gå ned trappa, sa Bardal etter fotoseansen. Foto: GLEN MUSK

Det hjelper ikke at verdenscupkula står i stua. Skihopper Anders Bardal sliter fortsatt med å forstå at den er hans. Med en hvit kurv går Anders Bardal (30) med bestemte skritt mot fruktavdelingen på butikken i Byåsen.

Han skal lage en piknikkurv, og som skihoppere flest er han ikke kjent for å velge kaloribomber.

– Vanligvis ville jeg bare forsynt meg fra denne kroken, men nå skal vi kose oss, sier Bardal og legger en pose klementiner i kurven.

Effektiv i butikken

– Jeg tror vi må gå for noe med jul, sier han, og plukker med seg Dahls julebrus, en boks med pepperkaker og den største sjokoladenissen som er å oppdrive i butikken.

– Da var vi i mål. Nå er jeg klar for piknik, sier han stolt.

– Er du alltid så effektiv?

– Har jeg en lapp, så kjøper jeg kun det som er på lappen. Det får jeg gjerne kjeft for hjemme, sier han, og refererer til forloveden Ingrid, datteren Anna (3) og sønnen Thomas (8 måneder).

Bonus med glasskula

2012 var på mange måter et svært spesielt år for steinkjerbyggen, som nå er bosatt i Trondheim. Hoppgale nordmenn hadde ventet i 18 år på å få en ny verdenscupvinner.

– Det største skjedde ikke i skibakken, det var på hjemmebane. I april kom gutten vår, forklarer Bardal.

Å vinne verdenscupen sammenlagt var likevel en fin bonus, men 30-åringen innrømmer at det er vanskelig å begripe rekkevidden av prestasjonen.

– Det var helt vilt. Jeg forstår det ikke ennå, og det vil ta tid før det synker inn, sier han.

- Ære å bli nominert

I fjor sommer gjorde Anders et valg. Enten skulle han gjøre som før, eller så skulle han satse på opplegget til den nye treneren, Alexander Stöckl.

– Jeg var ikke helt klar for endringene, men ut på høsten begynte det å gi resultater. Det var bare noen små tekniske justeringer som skulle til, forklarer Bardal.

Nå er den populære skihopperen en av finalistene i Årets trønder 2012.

– Det er en ære å bli nominert, og jeg setter stor pris på det, sier Anders, som aldri har lagt skjul på at han trives utmerket i Trøndelag.

Drømmen er å flytte tilbake til Steinkjer etter karrieren. Han har en økonomiutdanning som han håper kan komme til nytte hos en av sponsorene.

Drømmer om OL-medalje

Men det betyr ikke at sluttdatoen for lange svev i bakken er satt. Anders har fått grønt lys fra samboeren til å holde på så lenge han vil.

– Jeg tar ett år av gangen. Det er OL i 2014 og det er en drøm, sier han smilende.

– Tenker du på at du er et forbilde?

– Jeg prøver å tenke meg om to ganger før jeg uttaler meg. Med tanke på hva man har oppnådd, så får man håpe at man er et forbilde for yngre skiutøvere i Trøndelag, sier Bardal.

Til tross for at han var sesongens beste skihopper, er det ikke mye som tyder på at Anders Bardal tar av.

– Skulle jeg finne på å bli høy på pæra, så er det folk som tar meg raskt ned på jorda igjen. Jeg har to barn, da har du ikke mulighet til å være høy på deg selv når du kommer hjem fra skikonkurranse, forklarer Bardal.

Følg med i Adresseavisen og på Adressa.no i morgen. Da kommer neste finalist i Årets trønder 2012.

Verdenscupvinneren er effektiv på butikken, og hadde ingen problemer med å fylle piknikkurven med godsaker. Foto: GLEN MUSK