Norges sprøeste bilrace

Landets første store bilfilm treffer med det viktigste: bilene og bildene. Manus, biroller og drama sitter ikke like godt.

Anders Baasmo Christiansen spiller bilgal dobbeltskilt mekaniker.  

Saken oppdateres.

Ikke siden rallyfører Trond Schea kjørte politibil i «Olsenbanden og Dynamitt-Harry» i 1970, har en norsk film spilt så skamløst på kjøreegenskaper som «Børning». Selv om enkelte bipersoner og scener kan gi assosiasjon til nettopp «Olsenbanden», er «Børning» heldigvis noe helt annet på veien.

At hyllesten til rånekultur, raske bilder og norske landskap er laget av en filmskaper som hittil er mest forbundet med dokumentarfilmer om Erik Bye og Håkon Bleken, gir et av de største sjangersprangene i norsk film.

På tre vesentlige punkt lykkes regissør Bræin og filmen godt: Bilene, de fartsfylte bildene og hovedrolleinnehaver Anders Baasmo Christiansen. Spektakulære stunts, kjærlighet til bil og bilmiljø, samt effektiv bruk av norsk natur, gir brautende filmatisk motor.

Anders Baasmo Christiansen bærer godt som dobbeltskilt bilfantom som ufrivillig må ta seg av sin 14-årige datter, samtidig som han satser alt på å bli førstemann i bilrace fra Oslo til Nordkapp. Machofilm med papparolle er fiks, tidsriktig kombinasjon. I drama, biroller og humor kjører filmen tregere enn godt er.

Otto Jespersen, Henrik Mestad og Sven Nordin bygger best opp om humor og miljø, i skjemmende ujevnt birollegalleri. Sammenlignet med hvor god Marie Blokhus er i scenene hun deltar i, er det synd filmen har gått for Jenny Skavlan og ikke en skuespiller i den største kvinnerollen.

Trøndelag er omtrent eneste stopp i det som får karakter av «Norge Rundt» som bilfilm. En beryktet lensmann i Levanger (Arne Reitan) og artig lokal rånehjelp fra Mads Bones gjør at landsdelen lever brukbart opp til klisjébildet som treg, med ei trønderskrøn på lur.

«Børning» er tilegnet den legendariske stuntmannen Hal Needham, som døde i fjor, 82 år gammel. Han deltok både i «Verdens sprøeste bilrace»(1981) og «Smokey And The Bandit»(1977). Målt mot bilfilmer som dem, får «Børing» til en god del av det den prøver på. Dessuten har den en avslutningsscene som berger den siste prikken på terningen.

På forsiden nå