Shitrich på Pstero fredag kveld. Foto: KIM NYGÅRD

Shitrich – som i mine øyne burde vært selvskreven på det opprinnelige programmet – har lagt bak seg et innholdsrikt halvår med blant annet utgivelsen av «Makka Nykinen» og en overbevisende opptreden på Øyafestivalen.

Og det er tydelig at rapperen har fått selvtillit av det ovennevnte. Kledd i balaklava stormer han ut på scenen til lyden av Kvamkollektivets produksjoner. Lyden kommer godt gjennom, med en bass som buldrer over festivalområdet. På «Makka Nykinen» er kjemien mellom produsenttrioen og Shitrich slående, også live er det påfallende hvor godt disse trekker ut det beste fra hverandre.

Og det er sporene fra nevnte skive som i all hovedsak pumpes ut av høyttalerne på Kanonscenen. «Introducing DRSKKRGTTA» åpner ballet, kanskje passende all den tid Druesukkerguttas ene halvdel Ben Baller har stått stødig side om side ved Shitrich de siste månedene, også ved denne anledning. Det er lett å tenke på Baller som bare en hype man, men i tillegg til å vokse i denne rollen er det tydelig at Druesukkergutta EP (som kommer senere i år) er avhengig også av Sørsia Gerilja-soldaten. Smakebitene vi får servert fra prosjektet bærer lovnad om store ting - «Føkk å gå på skole» er eksempelvis en liten perle i all sin ignoranse. Så får vi være rause og tilgi Ben Baller at han glemmer teksten på «Birte».

Shitrich – eller Action Bromstad om du vil – fornekter seg aldri, ei heller i kveld. I forlengningen av OutKast-diskusjonen som har pågått gir låter som «Bred last» og «Visst ka hu gikk te» vann på mølla til de som henviser til sjangeren som kvinnehatende. Likevel er låtene humoristiske, og så over-the-top at det hele blir uangripelig. Rundt meg trekker da også folk på smilebåndet fremfor å riste på hodet, og kaster hendene i været i stedet for å forlate.

Det blir også tid til litt koseprat mellom låtene. Ikke alt er like interessant, og jeg skulle nok heller ønske at flere låter fra den etter hvert så solide katalogen til Shitrich kunne fått enda større spillerom. Det sitter uansett særdeles godt når nyklassikerne «Petter Northug» og «Bromstad, hææææ» avslutter settet. Rapperen besørger feststemningen den første Pstereo-dagen trengte – og for undertegnede rykket det i kroppen da min personlige favoritt «Døgn går som halvtim» var ekstranummeret vi fikk servert. Og joda, vi kan leve med at Action Bronson ikke kunne komme til festen.