Må drive kulturarven på dugnad

Han er generalsekretær for foreningen som eier åtte stavkirker, tre klosterruiner og Norges største middelalderfestning.

Saken oppdateres.

- Det er ikke forsvarlig å drive dette på dugnad lenger, sier Ola H. Fjeldheim til Aftenposten. Etter 170 år med privat drift ber Fortidsminneforeningen om driftsstøtte.

Borgund stavkirke i Lærdal er den best bevarte av våre 800-900 år gamle stavkirker.

I fjor besøkte 30.000 mennesker denne kirken, mens det er Urnes stavkirke i Luster i Sogn og Fjordane, Norges eldste bevarte stavkirke, som står på Unescos verdensarvliste.

Det samme gjør Fortidsminneforeningens to eiendommer på Røros. Foreningen eier også en samling på mer enn 3000 kulturhistorisk meget verdifulle gjenstander som det ikke er ressurser til å stille ut.

Norske skatter

Det hele begynte med en gjeng idealistiske kunstnere, arkeologer og samfunnstopper, avledet av maleren I.C. Dahl.

Dette skjedde i første halvdel av 1800-tallet, da det virkelig begynte å gå opp for den norske kultureliten hvor viktig det var å sikre skatter fra tidligere tider.

I dag, 170 år etter grunnleggelsen i 1844, eier Fortidsminneforeningen 40 verneverdige eiendommer rundt i Norge med 144.000 besøkende hvert år, et tall som er på størrelse med landets største friluftsmuseer.

- Urnes stavkirke alene har like stort besøk som Hamsun-senteret, det vil si 20.000 pr. år. Kirken drives i praksis uten noen form for støtte, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim.

Fortidsminneforeningen har siden starten i 1844 reddet mange kulturskatter fra å bli revet.

- Da stavkirkene ble kjøpt, var det kronerulling for hver eneste kirke. Foreningen måtte la flere kirker gå fra seg, fordi vi ikke hadde penger. For eksempel hadde vi ikke råd til å kjøpe Ål stavkirke, en kirke som er revet i dag, sier Fjeldheim.

Finansieres av kontingent

Fortidsminneforeningen har i dag et årlig budsjett på 12 millioner kroner. Tre millioner kommer fra medlemskontingenten fra de 7000 medlemmene, 3,5 millioner er salgsinntekter, 700.000 er leieinntekter og gaver og 800.000 er momsrefusjon.

De siste 4 millionene er en grunnstøtte fra Miljøverndepartementet. Disse pengene får imidlertid organisasjonen for den jobben man gjør som pådriver: De offentlige midlene skal ikke brukes på eiendommene.

I tillegg får foreningen midler til nødvendig oppussing fra Riksantikvaren, men penger til utbedring og fornyelse får de ikke i dag.

- Jeg vet ikke om noen museer i Norge som har en samling som vi har. Vi eier Steinvikholmen festning i Nord-Trøndelag, en av de viktigste eiendommene i norgeshistorien, med tre klosterruiner fra middelalderen: Tautra, Rein og Munkeby.

Fjeldheim mener mange flere kunne fått glede av eiendommen, hvis eierne kunne fått støtte til å utvikle tilbudet. Det er ikke forsvarlig og driver lenger på så knappe ressurser, mener han.

- Vi har en betydelig utfordring når det gjelder vedlikehold. Vi har god hjelp til istandsetting fra Riksantikvaren. Men stavkirkene må for eksempel tjæres hvert fjerde år. Det koster minimum 200.000 kroner pr. kirke. Mye arbeid har vært utført på dugnad. Vi har brukt frivillige, men dette er ikke forsvarlig lenger. Det er en god del ting som må profesjonaliseres, sier Fjeldheim.

Fortidsminneforeningen søker om cirka 4,7 millioner i driftsstøtte fra Kulturrådet neste år. I statsbudsjettet for 2016 søker foreningen om cirka 10 millioner fra Kulturdepartementet. Det er mindre enn organisasjonen hadde fått om den hadde vært et offentlig museum, sier Fjeldheim.

- Da hadde vi hatt krav på mellom 20 og 30 millioner. Vi har den fordelen at apparatet vi har levd på, er lite. Alternativet er å stenge eiendommer og kanskje selge unna noe.

- Det er rart at dere har holdt det gående så lenge uten be om statsstøtte?

- Ja, det er rart. Jeg er ganske ny i jobben som generalsekretær. Det tok litt tid før jeg skjønte at det ikke er mulig å få det til med de ressursene vi har.

På forsiden nå