Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og venn av Julius Paltiel, skal tirsdag ettermiddag åpne plassen i parken der Elvegata og Erling Skakkes gate møtes.

Plassen har allerede fått sitt navn, men for første gang blir det også mulig å se den endelig utformingen av plassen, med et mangefarget bord som samlingspunkt.

- Grønn lunge

Arkitektkontoret Haugen/Zohar Arkitekter fra Oslo har i samarbeid med landskapsarkitekt Nina Wang utformet hele parken og dens sentrale kunstinstallasjon. Parken inkluderer en oppbygd sti gjennom parken.

- Intensjon er at plassen skal være et attraktivt og innbydende sted for befolkningen. Ved å bevare parken som en grønn lunge som innbyr til variert bruk forsterker vi intensjonene om å knytte Julius Paltiels plass til rekreasjonskvalitetene som finnes langs Nidelva, sier arkitekt Marit Haugen.

Følg Adresseavisen på Instagram

Lik adressa.no på Facebook

Fargerik bordplate

Det runde bordet er sentralt plassert i parken og er et symbol på en demokratisk sone eller byrom, der alle har lik plass i fellesskapet og alle har lik stemme i det offentlige rom.

- Selve konstruksjonen er av syrefast stål. Bordplaten er fargerik og består av håndstøpte epoksyflater som blir belyst om kvelden. Slik vil kunstverket vil danne en lysende, varm plass på kveldstid, sier hun.

- Hvordan tror dere folk vil ta imot den nye parken?

- Vi håper den blir brukt etter intensjonene. Parken er tegnet som en åpen og inkluderende park. Den er tenkt på som et grønt rekreasjonssted hvor du kan slappe av i sola etter jobb hver dag. Men vi ser også at den kan brukes til mer høytidlige arrangementer og utendørs debatter, forklarer Haugen.

Overlevde Auschwitz

Både kongen og statsministeren var til stede da Julius Paltiel ble stedt til hvile i mars 2008.

Paltiel, født i Trondheim i 1924, var en av svært få norske jøder som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz under 2. verdenskrig. Senere var han sentral bak etableringen av Det jødiske museum i synagogen i Trondheim, og han brukte mye tid på å fortelle skoleelever og andre om krigen og Holocaust.

Kort tid etter hans død fremmet Høyres kommunalråd Merethe Baustad Ranum forslaget om å kalle parkområdet mellom Elvegata og Erling Skakkes gate for Julius Paltiels plass.

Hun påpekte at Paltiel hadde en sterk tilknytning til Kalvskinnet, hvor han ofte deltok i de årlige minnestundene til elevene på Kalvskinnet skole ved Cissi Klein-monumentet. I samme bydel ligger også Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim, hvor Paltiel i flere år var forstander.

Konkurranse om utforming

Senere startet Trondheim kommune, i samarbeid med Paltiels enke Vera Komissar og andre private aktører, blant annet Det Mosaiske Trossamfunn, et arbeid med en landskapsmessig og kunstnerisk utforming av plassen.

KRONIKK: Byens jødiske kvarter

Åpningen tirsdag er klokken 15.30, ifølge Trondheim kommune.

Kunstner og arkitekt Marit Justine Haugen er ferdig med å støpe farger i bordet som skal stå på Julius Paltiels plass. Foto: privat
Paltiel hadde en sterk tilknytning til Kalvskinnet, hvor han ofte deltok i de årlige minnestundene til elevene på Kalvskinnet skole ved Cissi Klein-monumentet. Foto: glen musk
Julius Paltiel brukte store deler av livet på å fortelle om nazistenes grusomheter. Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen