Med en rotete Soundcloud-konto med et uferdig uttrykk, var det vanskelig å skaffe den store forkunnskapen om Marie Denise i forkant av Trondheim Calling. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg å være en fiks ferdig artist med et særegent uttrykk, som møtte opp i Bakke Kirke lørdag kveld.
Det er en hes, kraftfull stemme som slår ut over kirkerommet. Marie Denise med band, introduserer låta «Slippery», og låta fanger i en øyeblikkelig storhet. Den spede kroppen inneholder en storslått stemme som veksler med å leke og utfordre - perfekt akkompagnert av mørk bass og et trolsk, tidvis støyete lydbilde. Marie Denise er kanskje fersk, men låtene er særegne, og milevis unna de uferdige demoene på nettet som hintet om en artist som bare så vidt har begynt å leke seg. I Bakke Kirke fremstår trønderen både elegant og interessant i en fremtoning som viser et ønske om å virkelig komme røre sitt publikum.
«Olivia» fremhever følelsene, og samtidig som klangen i kirka kler lydbildet godt, kan man se for seg bandet fungere enda bedre på en klubbscene, ikledd mørk og ordentlig scenelys. Full av følelser, uttrykk og vilje er det som det unge bandet løftes av sin egen lyd. Resultatet er lekent; men mest av alt imponerende voksent. Tilstedeværelsen skinner gjennom låtene, og selv om musikerne kun har fått en halvtimen til rådighet, rekker man å skli inn i musikken og kjenne på stemningen.
«Big Black Veil» blir høydepunktet, under en halvtime som går alt for fort, og som stort sett bærer hele veien. Noen sure toner treffer likevel avslutningsnummeret «Limbo» - uten at det spiller så veldig stor rolle. En mer kraftfull debut skal man lete lenge etter.