Allerede på EP-en «Let It Go» i fjor høst viste Ida Jenshus at hun var i bevegelse. Den 30 minutter og fire låter lange utgivelsen, som åpnet med 15-minutteren «Shallow River», var et brudd med forventningene og den fine, låtbaserte countryrocken som preget hennes tre første album. Det var eksperimentelt, modigere og mer ambisiøst enn tidligere.
Her tar hun skrittet fullt ut, på en plate som tematiserer selve forandringen.
LES INTERVJU: - Musikken er min religion (pluss)
«Starting Over Again» er ikke en omstart; det bryter ikke radikalt med det hun har gjort tidligere. Fortsatt er det Jenshus' stemme og melodier som er i fokus, men de mektige poplandskapene er åpnere, paletten har flere farger og musikken flyter friere.
På den ni minutter lange tittellåta som åpner albumet, hører vi hvordan Jenshus og bandet tar seg tid til å bygge opp (og ut) temaene. Hvordan de forfølger ideer som dukker opp underveis, med neilyoungske gitarvegger og til og med et pinkfloydsk synth-parti inni der, uten å miste fokus eller la det skli ut. «Changes/What is time» følger et streitere spor, men også den strekker seg til åtte minutter. Uansett så handler det alltid om låta, om melodien.
Plata har mye fint gitararbeid som mer enn én gang gir assosiasjoner til 60-tallets vestkyst-sound, og spesielt Grateful Dead. Det er ikke minst hennes sterkeste bandplate så langt, godt bygd opp under av Kåre Vestrheims luftige produksjon (Jenshus er co-produsent).
Mest av alt representerer «Starting Over Again» et stort kunstnerisk løft for Jenshus.