– Dette er definitivt ikke sanger for små barn, sier Rasmus Rohde når han forteller om «Ti mordballader og én om kjærlighet».

De elleve sangene henter råstoff fra skillingsviser fra tidligere århundrer som forteller grufulle historier og står i sterk kontrast til barneplatene som har gitt ham og Verdens beste band to Spellmannpriser og et stort, ungt publikum.

ANMELDELSE: Råere Rasmus

Nå har Rohde fordypet seg i den store samlingen skillingsviser som befinner seg ved Gunnerusbiblioteket ved NTNU, og han har funnet tekster som er både groteske og morsomme.

Samling med 1200 viser

– Jeg har en kompis som arbeider med formidling på Vitenskapsmuseet. Han mente samlingen med 1200 skillingsviser burde få større oppmerksomhet, og dermed kikket jeg nærmere på dette stoffet. Jeg har holdt på med det i tre år, nærmest som et hobbyprosjekt. Samlingen er en kulturskatt, forteller Rohde.

Han har laget helt nye melodier til de gamle visene, og han har bearbeidet de opprinnelige tekstene ganske kraftig.

– Mange av de gamle visene har 30 lange vers. I enkelte tilfeller har jeg redusert den opprinnelige lengden med 95 prosent. Likevel er det mye tekst igjen. Melodiene jeg har laget er inspirert av en sjanger jeg har arbeidet mye med tidligere. Rent musikalsk ligger albumet i retning folkemusikk, Tom Waits og Bertholt Brecht.

Henrettelsen på Hitra

Han har ikke bare redusert lengden på tekstene. Titlene er også kraftig komprimert. Åpningslåten «Maren» heter for eksempel i opprinnelig versjon «En ny og bedrøvelig vise om Maren Johanne Jektvik af Hitteren, der for at have forgiftet sin mand, skal henrettes den 11. juni dette år.»

Henrettelsen skjedde i 1849. Vi har undersøkt saken i Statsarkivet og funnet fram hva Adresseavisen skrev om den. Maren ble mistenkt for å ha forgiftet mannen sin da han kom hjem fra sjøen. Ryktene begynte å gå om at hun kvittet seg med ektemannen fordi hun ville gifte seg med en annen. Etter at mannen var begravet, ble han gravd opp igjen, ikke bare én, men to ganger. Da ble det visstnok funnet arsenikk i liket. Maren ble arrestert mens hun satt og sydde en ny bryllupskjole. Teksten på denne skillingsvisa ligger tett opptil hva som faktisk skjedde. I andre viser har de anonyme forfatterne tatt seg mange dikteriske friheter, forteller Rohde.

Rørosing drepte nordlending

Han er mindre sikker på hva som var fakta rundt visa «Et grusomt mord», om en rørosing som drepte og ranet en nordlending ved Sluppen i Trondheim.

Og han tviler sterkt på sannhetsgehalten i historien om bakeren som oppdaget at konas elsker, en løytnant, hadde gjemt seg i en bakerovn. Bakeren skrudde ovnen på fullt, slik at elskeren brant opp.

Ei annen vise på albumet tar utgangspunkt i en sann historie om en styrtrik fransk linedanser som balanserte over Niagara. Han kjørte trillebår og stoppet til og med midt over fossen for å steke omelett. Til slutt påstår skillingsvisa at han «omsider styrtede ned i afgrunnen».

– Skillingsvisene var sin tids sladderpresse. Vi finner likhetstrekkk med disse visene i historier som også fortelles i dag, mener Rasmus Rohde.