I 1981 ble det anmeldt over 120 000 ran i New York. Det ble registrert 2166 drap i byen, det vil si ca. 6 pr. dag. Det gjør det statistisk sett til det mest voldelige året byens historie. Til sammenligning var drapstallet i 2013 i samme by på 648.
Selv om det er vold i filmen, er ikke «A Most Violent Year» en voldsfilm. Selv om filmen skildrer mafiatilstander i transportbransjen, er den ikke en mafiafilm. Tittelen og tidskoloritten fungerer først og fremst som bakteppe og stemningsmaler, for en historie om en forretningsmann som gjør hva han kan for å unngå å bli dratt med i voldsspiralen.
Det langsomt glødende dramaet om en forretningsmann og hans familie står både i kontrast til og dialog med filmens dramatiske tittel. Dette er den første av de tre gode filmene J. C. Chandor har laget som får norsk kinopremiere. Det er på tide, for en filmskaper som tegner til å bli en av de beste til å ta opp arven fra ambisiøs, stemningsmalende amerikansk 70-tallsfilm.
Debutfilmen hans, «Margin Call»(2011), var et smart drama om finanskrise og makt, «All Is Lost»(2013) fikk mye ut av Robert Redford, en båt og en storm. «A Most Violet Year» er svært forskjellig fra dem, men også den skildrer en mann på randen, i fare for å miste alt.
Det er ikke hvilken som helst mann som spiller hovedrollen og er sterkt medvirkende til at «A Most Violent Year» er en film som har mer ved seg enn det som er på lerretet. Oscar Isaac var en ganske anonym birolletype inntil Coen-brødrene ga ham hovedrollen som trubadur i «Inside Llewyn Davis» i 2013. Her er han om mulig enda mer imponerende enn der, i en totalt annerledes rolle.
Isaac stråler også i en annen av ukens premierefilmer, «Ex Machina», og er en av de mest interessante filmskuespillerne for øyeblikket. I «A Most Violent Year» kan hans innbitte, kontrollerte bilde av forretningsmannen Abel Morales minne om en ung Al Pacino.
Historien kan virke forslitt, om en ambisiøs forretningsmann som rammes av brutale ran og havner i moralsk skvis om å bevæpne sine medarbeidere, eller fortsatt følge loven og eventuelt bli sterkt rammet av dem som bryter den. En av de beste kvinnelige skuespillerne i amerikansk film de siste åra, Jessica Chastain («Frøken Julie») er flott match som Isaacs kone og medarbeider.
Det er måten historien fortelles og utspilles på som gjør «A Most Violent Year» til en av årets beste amerikanske filmer. Musikken, tidskoloritten, bildene til Bradford Young og et drama som peker ut over det vi ser på lerretet, bidrar til en film som spiller på mer enn det kan se ut som. Dessuten må vi ikke glemme veteranen og komikeren Albert Brooks i flott birolle som advokat, som hentet fra en 70-tallsfilm av Sidney Lumet. Det er ment som en stor kompliment.
