- Det er ikke mange igjen i forhold til det som var, men noen har trosset sin skjebne og står i sin fulle prakt, men det er få, forteller professor i landskapsarkitektur Magne Bruun ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.
Torsdag 16. april er Bruun en av foredragsholderne når «Breidablikk», et nasjonalt forum for kulturarv, arrangerer seminar om Trondheims lystgårder. Seminaret skal holdes på Ringve Museum, som i sin tid har hatt funksjon som lystgård.
- Ferstad gård står intakt, og Leangen, som i dag er Trondheims storstue, har også klart seg, fortsetter Bruun.
Luksusliv på landet
Omkring 1790-tallet hadde lystgårdene sin storhetstid i Trøndelag. De som hadde midler skaffet seg et luksuriøst og trivelig oppholdssted utenfor byen.
- Dit kunne borgerskapet ta med sine gjester og hygge seg. Norge var det også viktig å fremme jordbruket. Mange av lystgårdseierne var pionerer for modernisering av jordbruket, forteller Bruun.
- Hva er den største utfordringen når vi skal ta vare på dem som er igjen?
- Helt klart å finne en god og fornuftig bruk av disse stedene. De må ikke stå som kalde og avstengte museer, de må bli fylt med liv og virksomhet.
Bruun mener ikke Trondheim ligger dårlig an når det gjelder å bevare lystgårdskulturen, men litt bekymret er han likevel.
Reiser nødflagget
- Det er en sterk interesse for å ta vare på dem og det finnes også økonomisk midler, selv om det selvfølgelig aldri blir nok av det. Muligheten for å sette i stand gårdene er der, men vi ligger dårlig an med tanke på hvor mye vi allerede har mistet, og jeg er redd vi vil miste enda mer.
Ved å arrangere et seminar om lystgårdenes historie og situasjon, er ønsket å begrense tapet av lystgårdskulturen. Nå må interessen blant allmennheten vekkes.
- Jeg tror på stadige drypp av informasjon og på reising av små signalflagg. Vi må si ifra om at dette er viktig, sier Bruun.